Administrasjonen villeder politikerne i saken om retningslinjene for kunst

Tirsdag 4. februar kl 18.00 starter årets første levekårsutvalg. På agendaen er flere interessante saker, men kanskje mest omtalt er saken om reviderte retningslinjer for kunst i kommunale bygg og uterom.

Les saksfremstillingen her!

I denne forbindelse har saksbehandler/kultursjef forfattet en 9 sider lang saksfremstilling som skal danne grunnlag for politikernes avgjørelse. Men… Hvordan kan politikerne ta stilling til saken, når saksfremstillingen inneholder villedende informasjon og faktafeil? Som vanlig har verken kultursjefen, rådmannen eller ordføreren hatt ønske om å svare på våre spørsmål om nettopp dette. Derfor skal vi forsøke å gå gjennom de mest kritiske punktene med utdrag fra saksfremstillingen.

Saksbehandler: Trond Ole Paulsen | ArkivsakID: 16/518

1. Det er viktig å være klar over at det finnes akademiske utdanningsmuligheter for de som ønsker å livnære seg som kunstnere, og at slik utdanning oftest er et krav for å få tildelt offentlige utsmykkingsoppdrag, på samme måte som vi krever godkjent utdanning av sykepleiere, revisorer og elektrikere før de ansettes eller får oppdrag av kommunen.

På saksfremstillingens andre side avsnitt syv står det blant annet “slik utdanning oftest er et krav for å få tildelt offentlige utsmykkingsoppdrag”. Denne påstanden henger ikke sammen med virkeligheten. Jf anskaffelsesforskriften § 8-7 som gjelder innkjøp over 1.3 millioner, fremgår det at “Oppdragsgiveren kan stille krav til leverandørenes kvalifikasjoner, inkludert krav til økonomisk og finansiell kapasitet og tekniske og faglige kvalifikasjoner”. Altså det er ingen krav i Lov om offentlige anskaffelser at faglig kvalifikasjon legges til grunn for å få tildelt offentlige utsmykningsoppdrag.

2. Innen kunstfeltet finnes det imidlertid unntak fra dette. Eksempelvis er det mange musikere uten høyere utdanning som gis enkeltoppdrag i offentlig sammenheng, og Strand kommune har ved flere anledninger kjøpt verk av kunstnere uten høyere kunstutdanning. Dette er det full anledning til innenfor loven om offentlige anskaffelser, så lenge kostnaden knyttet til innkjøpet ikke overstiger kroner 100 000,-.

Vi er enda på saksfremstillingens andre side, men avsnitt åtte. Her argumenteres det for at kravet om “høyere kunstutdanning” ikke gjelder ved innkjøp under 100.000,- Og at kommunen har “full anledning til innenfor loven om offentlige anskaffelser” og kjøpe kunst fra kunstnere uten høyere kunstutdanning når innkjøper ikke overstiger 100.000,-. Som referert til i punktet over, så er det først i del 2 av anskaffelsesloven at det er lovbestemt at konkurransen må innbefatte “Kvalifikasjonskrav og dokumentasjon” jf Anskaffelsesforskriften § 8-7. På innkjøp under 1.3 millioner er det innkjøper selv som avgjør hvilke tildelingskriterier eller kvalifikasjonskrav som skal legges til grunn. Men tildelingskriterier og kvalifikasjonskrav MÅ fremgå av konkurransedokumentet dersom det skal legges til grunn i utvelgelsen/tildelingen. Så såfremt det ikke legges klare føringer for andre reguleringer med tanke på innkjøpssum i de lokale retningslinjene, gjelder “kvalifikasjonskravet” med akademisk utdannelse alle innkjøp uansett sum i Strand kommune.

3. I forbindelse med Superparken vurderte kunstutvalget det som praktisk umulig å lage en lukket konkurranse med lokale kunstnere da Strand ikke har tre kunstnere med erfaring og kompetanse til å lage verk av den type og størrelse som skulle produseres.

Vi flytter oss ned til side tre, avsnitt ni. Her legger saksbehandler/kultursjefen frem en påstand som ikke har dekning i lovverk. I konkurransedokumentet for Superparken fremgikk det ingen kriterier eller kvalifikasjonskrav som tilsier at de tre lokale kunstnerne ikke var kvalifisert nok. Dersom en skal følge Lov om offentlige anskaffelser og anskaffelsesforskriften ved utvelgelse så må kriterier og kvalifikasjonskrav gjengitt i konkurransedokumentet legges til grunn. Dette skjedde ikke på Superparken. Det tyder også på at kultursjefen aldri har ønsket å legge punkt 4 til grunn i arbeidet med kunstnerisk utsmykning når oppfatningen er at det bare skulle være lokale kunstnere med i den lukkede konkurransen. Les referatet fra kunstkomiteen ved utvelgelse av kunstnere her. I referatet satt én kunstner (kunstkonsulent) og resterende åtte var personer uten kunstnerisk kompetanse til å bedømme kunsten for annet en sin personlige visuelle oppfatning. Når komiteen da kom til at det ikke var tre lokale kunstnere med ønsket kompetanse, så valgte de like greit å ikke ta med en eneste lokal kunstner.

4. Kunstutvalget kunne valgt å invitere med en lokal kunstner til den lukkede konkurransen, men ville aldri kunne tildelt oppdraget til noen av våre lokale. Dette skyldes at de ikke ville kunne konkurrere mot andre tilbydere på utdanning, erfaring og kompetanse. Loven om offentlige anskaffelser åpner ikke for å sette lokal tilhørighet som en premiss som overgår formell kompetanse og erfaring. Å invitere en lokal kunstner inn i den lukkede konkurransen ville altså resultere i at man fikk ett tilbud mindre å velge blant og at man kastet bort et konkurransehonorar på 30 000,- på en skisse som aldri ville kunne blitt realisert.

Fortsatt på side tre, avsnitt ni. I siste halvdel av avsnitt ni gjør saksbehandler/kultursjefen et tappert forsøk på å forsvare kunstkomiteens handling med IKKE å følge politiske vedtak. Nok en gang argumenteres det på feil grunnlag. I ettertid kan kultursjefen få argumentere så mye han ønsker, men det faktum at et politisk vedtak (retningslinjene) ikke ble lagt til grunn i prosessen ved Superparken kommer han seg ikke unna. Når det kommer til at Lov om offentlige anskaffelser ikke åpner for å sette lokal tilhørighet som en premiss som overgår formell kompetanse og erfaring har kultursjefen delvis riktig. Men dette ville først vært gjeldende ved endelig valg av kunstner og dersom lokal tilhørighet ble vektlagt mer en f.eks. kunstnerisk kvalitet eller utdanning (dersom det var et tildelingskriterie). Det var ikke, å er heller ikke behov for å sette akademisk utdannelse som et krav ved kunstinnkjøp. Problemet som oppstod i Superparken var at ingen av de lokale kunstnerne fikk komme med forslag til utsmykning. At eksempelvis en av de lokale kunstnerne ble invitert inn i den lukkede konkurranse sammen med tre andre kunstnere rokker verken med Lov om offentlige anskaffelser eller retningslinjene for kunst i kommunale bygg og uterom. Påstanden til saksbehandler/kultursjefen er direkte løgn, for ved prosessen i Superparken var det aldri et kriterie om verken utdanning, kompetanse eller erfaring. Hadde en lokal kunstner blir tatt med i den lukkede konkurransen ville han/hun hatt like stor sjanse som de andre for bedømmelsen måtte blitt målt i kunstnerisk kvalitet, tilpassing til stedet mm.

Les også Klagesaken – Ingen sak for KOFA

Kilder for artikkelen: Lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrift, saksdokumenter fra kunstnerisk utsmykning Tau skole – Superparken, retningslinjer for kunst i kommunale bygg og uterom i Strand kommune 2016-2020, saksdokumenter levekårsutvalget 4.feb 2020.

Vi setter stor pris på donasjon av valgfritt beløp for å ha lest artikkelen.
*Alle donasjoner behandles konfidensielt

2 Comments

Legg igjen en kommentar