fbpx

Fylkesmannen om pærebrann i kommersiell fruktproduksjon

For første gang ble plantesykdommen pærebrann funnet i kommersiell fruktproduksjon i Norge i sommer. Alle trærne på et nyplantet felt med eple i Strand kommune måtte fjernes etter vedtak fra Mattilsynet. I tillegg ble pærebrann funnet hos to produsenter i Dalane.

Pærebrann er en bakteriesykdom med en rekke vertsplanter, og gjør stor skade i eple- og pæreproduksjonen i mange land. I Norge ble skadegjøreren funnet for første gang i 1986, og har siden spredd seg på Sørlandet og Vestlandet. Det er først og fremst mispelarter, særlig bulkemispel, som har blitt smittet hos oss.

Pærebrann på nyplantet eple i Strand kommune i juli 2020. Foto: Karen Beate Grimstad, Fylkesmannen i Rogaland

Mattilsynet bruker mye ressurser på å fjerne mispel i områder med smitte, med en målsetning om at pærebrann ikke skal komme til de store fruktområdene på Vestlandet og smitte over i fruktproduksjonen. I januar i år ble den gamle pærebrannforskrift erstattet av en ny forskrift om å forebygge, avgrense og sette i gang tiltak mot pærebrann. Kommunene på Vestlandet og Sørlandet er satt i pærebrannsone, «bekjempingssone» eller forebyggende sone. Store deler av Rogaland ligger i «pærebrannsone» – det vil si i område der pærebrann er så utbredt at smittede planter normalt ikke blir ryddet. Dersom det blir funnet pærebrann i fruktplantasjer i disse områdene, vil Mattilsynet som hovedregel ikke gripe inn. Da er det produsenten sitt eget ansvar å bekjempe sykdommen, og produsenten vil heller ikke få dekket noe av tapet gjennom den offentlige erstatningsordningen.

I Rogaland har det de siste årene blitt plantet en del eple i det som nå defineres som «pærebrannsone». Det kan virke som om det har vært lite fokus på faren for smitte av pærebrann til fruktproduksjon – både i næringen og rådgivningsapparatet. Situasjonen som oppstod i Rogaland i sommer, med ekstrem varme da vårplantet tre blomstret seint, var spesiell. Likevel må vi planlegge for at slike situasjoner kan oppstå oftere framover. Det er ikke bare i Rogaland at flere har startet opp med fruktproduksjon utenfor de tradisjonelle fruktdistriktene regelverket legger opp til å beskytte mot spredning av pærebrann.

Fylkesmannen i Rogaland ser at det er et behov for at dyrkerne, rådgivningen og alle som er involvert i satsingen på mer fruktproduksjon blir mer bevisst på pærebranntrusselen. I Rogaland har Fylkesmannen og Mattilsynet startet en dialog, og Mattilsynet vil trekke inn rådgivningsapparatet i første omgang. Fylkesmannen vil ta med seg sommerens utvikling til neste møte i partnerskapet, og diskutere om det skal differensieres i muligheten for å få støtte ut fra om en ligger i et område med mye pærebrannsmitte.

Figur: Tonje Fjermestad Aase, Fylkesmannen i Rogaland. Det er en god del fruktproduksjon i pærebrannsone i Rogaland.
Vi setter stor pris på donasjon av kr 1 eller valgfritt beløp for å ha lest artikkelen.
*Alle donasjoner behandles konfidensielt