Historiske turmål: Eiriksstraen

Som en del av de historiske turmålene rundt Nullen på Tau, er Eiriksstraen syvende stopp på turen. Det anbefales å gå hele turen fra start til slutt, men det er også mulig å besøke enkeltsteder. Her får du en liten innføring i historien til Eiriksstraen. Samlingen på 47 historiske turmål fordelt på Tau, Nordmarka og Jørpeland er utviklet av Stein Tau Strand Auestad fra Tau og er digitalisert av iRyfylke.

Mange tror at Eirikstraen har sitt navn fra Eirik Blodøks, og at dette er stedet han skal være gravlagt. Dette er en misforståelse av nyere dato. Påstanden om at dette er gravstedet til Eirik Blodøks gjengis i kildene første gangen i «Soga um Strand» i 1938. Navnet er etter alt å dømme mye eldre enn Eirik Blodøks, og kommer trolig fra en begivenhet i sagnkretsen rundt kong Geirmund på Tau. Her heter det at Geirmund lå i krig med kong Eirik på Rennesøy, og at Eirik kom over til Tau for å kjempe mot Geirmund. Folkene fra Rennesøy gikk i land der det i dag heter Eirikstraen, og det ble utkjempet et slag på stedet. Her falt Eirik fra Rennesøy, og stranda fikk derfor navn etter ham. Det heter også at Eirik ble gravlagt like ved der han falt, og det ligger riktignok en gravhaug fra jernalderen på Prestaneset, like sør for Eirikstraen. Om dette er stedet Eirik fra Rennesøy faktisk ble gravlagt, eller om graven er blitt tillagt ham i ettertid er usikkert. Dette blir i grunnen litt som spørsmålet om høna og egget.

Vi kan også merke oss at det har vært andre Eirik’er fra Rennesøy i forhistorisk tid. Saxo Grammaticus var en dansk munk som skrev «Danskenes bedrifter» en gang litt før år 1200. Navnet hans er en latinsk form for det danske navnet «Sakse skriveren». I bøkene sine gjenforteller Saxo et gammelt sagn om en Eirik fra Rennesøy som kom til Danmark og ble en av Frode Fredegods mest betrodde menn. Denne Eirik skal ha vært så veltalende at han ble kjent som «Eirik den målspake». Han var sønn av kongen på Rennesøy, og hadde måttet rømme da en mann ved navn Gaute – Saxo kaller ham Gother – hadde drept faren og ranet til seg riket hans. Kong Frode utstyrte Eirik med en stor flåte, og sendte ham nordover slik at Eirik kunne hevne drapet på faren. Etter å ha beseiret og drept tronraneren Gaute, innsatte Eirik broren Roller som konge på Rennesøy. Deretter dro han tilbake til Danmark, hvor han fikk danskekongens søster til kone. Eirik den målspake skal siden ha blitt konge i Sverige, og Saxo påstår at det er denne Eirik som ble stamfar til den kjente kongeslekten som svenskene kaller «Eriks-ätten». Eirik den målspake må likevel ha levd et par – tre hundre år før den Eirik som sies å ha falt på Eirikstraen.

Eirikstraen har likevel en forbindelse også med sagnkretsen om Eirik Blodøks. Det heter at da Eirik skulle hauglegges på Tau, var det her skipene la til land da de kom over fra England. Sagnet lyder slik: «Da kong Eirik skulle hauglegges på Tau, kom skip over fra England med ham. De kom til Eirikstraen seint på kvelden, og liket av kongen ble lagt i ly av en stor stein over natten. Denne steinen heter nå Eiriksteidn. Dagen etter gikk de opp på haugen og haugla Eirik.» Eiriksteinen ligger i dag inne i en privat hage ovenfor veien i den nordre enden av stranda.

Interaktivt kart over historiske turmål: Nullen på Tau

Vi setter stor pris på donasjon av valgfritt beløp for å ha lest artikkelen.
*Alle donasjoner behandles konfidensielt