Historiske turmål: Gamlaånå

Som en del av de historiske turmålene på Tau, er Gamlaånå andre stopp på turen. Det anbefales å gå hele turen fra start til slutt, men det er også mulig å besøke enkeltsteder. Her får du en liten innføring i historien til Gamlaånå. Samlingen på 47 historiske turmål fordelt på Tau, Nordmarka og Jørpeland er utviklet av Stein Tau Strand Auestad fra Tau og er digitalisert av iRyfylke.

Gamlaånå var før 1842 Krossvatnets eneste utløp til sjøen. Den gang var elveløpet betydelig bredere enn i dag. Denne elven var den gangen lakseførende, noe som blant annet nevnes i en rettssak fra 1634. Gamlaånå blir i denne saken sagt å endre seg litt «fra tid til annen», men at den hadde gått i samme «retning» i all sin tid. Tau-bøndene fortalte da at de ikke brukte mer av laksefisket i Tau-vassdraget enn det deres forgjengere hadde gjort. Dommen ble at prestegården, som eide på sørsiden av elva, skulle ha rett til «land og vann inntil midtstrøms». Dette tyder altså på at elva var såpass bred at det var noen mindre holmer i den. Når det gjaldt det dommen kaller «quitler», trolig sidebekker av hovedløpet, skulle brukerne på hver side kunne bruke disse på en slik måte at «fiskens opp- og nedgang, ei ganske, enten i den store elven eller i kvitlene, forstenges.»

I matrikkelen fra 1668 kalles fisket i Tau-vassdraget «et ringe laksefiskeri», mens det i 1723 sies at Tau «haver ingen Fiskerie af betydelighed». Det kan derfor ha vært store variasjoner over tid med hensyn til hvor mye laks som gikk opp i elva.

Gamlaånå og Tau-vassdraget var i eldre tider grensen mellom to skipreider, Idse og Årdal. Skipreidene ble trolig opprettet på 900-tallet eller noe før, og var opprinnelig distrikter som skulle et skip med fullt mannskap til leidangshæren. Både Idse og Årdal skipreider skulle opprinnelig stille med et 20 sesser stort skip, altså med 40 årer. Med roere og krigere kom mannskapet da på rundt 100 mann. Opprinnelig var vassdraget også en grense mellom Jæren og Ryfylke, men allerede på 1200-tallet var dette endret slik at den nå var grensen mellom de to fjerdingene som utgjorde henholdsvis det nordlige og sørlige Ryfylke.

En kort periode på 1200- og 1300-tallet var Strand nord for Tau-vassdraget en egen skipreide, som ble kalt «Søndre Årdal». Dette var trolig et resultat av en kraftig befolkningsvekst i tidlig middelalder. Men etter at nesten to tredjedeler av befolkningen i Rogaland omkom i Svartedauden, ble denne skipreiden lagt inn i «gamle» Årdal skipreide igjen.

Allerede på 1600-tallet sto det kverner på begge sider av Gamlaånå, og disse hadde så god vannføring at matriklene sier at de gir god fortjeneste utover egen bruk. Trolig ble kvernene flyttet etter at Møllefossen brøt fram, fordi vannføringen i Gamlaånå da ble sterkt redusert.

Etter hvert ble skipreidene en rent administrativ enhet, med blant annet eget tingsted hvor mindre rettssaker ble avholdt. Skipreidene ble stort sett avskaffet i 1837, da vi fikk herreder (kommuner) i stedet. Men skipreidene fikk beholde ansvaret for veier og fattigstell, og ble ikke helt avskaffet før i 1876.

Interaktivt kart over historiske turmål på Tau

Vi setter stor pris på donasjon av valgfritt beløp for å ha lest artikkelen.
*Alle donasjoner behandles konfidensielt