Historiske turmål: Husmannsplassen i Tøgjevågen

Som en del av de historiske turmålene i Nordmarka, er husmannsplassen i Tøgjevågen syvende stopp på turen. Det anbefales å gå hele turen fra start til slutt, men det er også mulig å besøke enkeltsteder. Her får du en liten innføring i historien til husmannsplassen i Tøgjevågen. Samlingen på 47 historiske turmål fordelt på Tau, Nordmarka og Jørpeland er utviklet av Stein Tau Strand Auestad fra Tau og er digitalisert av iRyfylke.

Tøgjevågen er en gammel husmannsplass, som tidligere lå under Gard på Talgje. Under rettssaken i 1597 blir området kalt «Nødetheig», altså «Nautatøgje». Husmannsplassen utgjorde bare en liten del av denne utmarka, og resten ble lenge brukt som sommerstøl for Gard. Etter at Talgje- folket ga opp stølsdriften i Nordmarka, ble området brukt til beitemark for sau og hest. Men det var et heller magert beite, og folk på Gard sa at hestene ofte var magrere når de kom tilbake til slåtten i juli enn da de ble ført over etter våronna i mai. På midten av 1800-tallet begynte bøndene på Gard også å skjære torv i Tøgje.

Den første husmannen kom til Tøgjevågen en gang før 1690, og er nevnt første gang i 1688. Han het Laurits Lauritsson, og var opprinnelig fra Båhuslen i Sverige. Ved manntallet i 1706 kalles han Laurids Nødetøje, og var sagt å være 70 år gammel den gangen.

I omtrent 220 år bodde det husmenn sammenhengende i Tøgjevågen. Den siste husmannen het Eivind Levardson. Han var født i Tøgjevågen, men vokste opp på Stjernarøyene. I 1905 flyttet han og kona, Anna Maria, til Alsvik hvor de kjøpte seg et gårdsbruk. Alle parets 7 barn var da flyttet hjemmefra. Med på flyttelasset hadde de ikke bare møbler, men også materialene fra huset sitt. Som enkemann giftet Eivind seg på nytt og flyttet til Usken.

Litt inn på sørbredden av Tøgjevågen står ennå grunnmuren etter det siste huset på plassen, som altså ble flyttet til Alsvik. Det er et heller lite hus, som måler omtrent 5 x 5 meter. Her fødde Eivind og Anna Maria opp 7 barn, og fant et utkomme ved å dyrke den magre jorda og spe på med fiske. Men husmennene i Tøgjevågen var både nøysomme og driftige, og klarte seg på et vis. Ved folketellingen i 1875 hadde forgjengeren til Eivind, Torbjørn Gunnarson, to kyr, åtte sauer og en gris. Det året sådde han ut omtrent 10 kilo bygg, en halv tønne havre og en halv tønne poteter på plassen. Torbjørn og kona Anna fødde også opp 7 barn i Tøgjevågen.

Husmennene i Tøgje hadde plikt til å ta seg av sauene som var på sommerbeite der inne, og måtte holde oversikt over hvor mange sauer som gikk der. Torbjørn Gunnarson, eller Torbjødn Tøgje som han ble kalt til daglig, skal ha vært heller skral til å skrive og regne, men han holdt oversikt på saueflokkene ved å ha en stav for hver saueeier. Her skar han et merke for hver sau, og holdt på den måten oversikten. Folk i Tøgje klarte seg som sagt på et vis, men jorda var mager, barneflokkene store og avlingene ofte små. Det fortelles at de derfor gikk til nabogårdene og «bad» til jul, og også noen ganger til andre tider. Til jul fikk de som regel litt flesk og pølse, sammen med flatbrød, mel og poteter.

Interaktivt kart over historiske turmål i Nordmarka

Vi setter stor pris på donasjon av valgfritt beløp for å ha lest artikkelen.
*Alle donasjoner behandles konfidensielt