Historiske turmål i Nordmarka

Stein Tau Strand Auestad (57) fra Tau brukte i januar mye tid på å sammenfatte historie om lokale turmål rundt i Strand kommune. Resultatet har blitt 47 historiske turmål fordelt på Tau, Nordmarka og Jørpeland. I tiden fremover vil iRyfylke dele hver enkelt tur fra alle de tre områdene.

Med seg på samlingen av historiske turmål i Nordmarka har Strand Auestad hatt med seg lokalhistoriker Snorre Walde.

I bunn av artikkelen kan du se det interaktive kartet for historiske turmål i Nordmarka.

Se også den store oversikten over alle de historiske turmålene her!

Litt om Tau-marka og Nordmarka

Hele området mellom Tau og Alsvik ble i middelalderen kalt Tau-marka, og hørte til gården Tau. Området ble den gang brukt til beitemark og stølsdrift. På midten av 1400-tallet oppsto det konflikt om hanseatenes handelsprivilegier i Bergen. Det endte med at høvedsmannen på Bergenhus, Olav Nilson, ble avsatt av danskekongen. Olav bosatte seg på det gamle adelssetet Talgje, vor han ble lensherre i Ryfylke. Han fryktet likevel at hanseatene fortsatt ønsket å ta hevn, fordi Olav under konflikten hadde drevet en vellykket kaperkrig mot dem. I tillegg hadde han som lensherre tvunget hanseatene til å sette fri et par engelske skip de hadde kapret ved Karmøy. Olav skal derfor ha leid den nordre delen av Tau-marka, altså Nordmarka, hvor han hadde to hester gående i fall han måtte flykte over hals og hode. Olav ble likevel drept av hanseatene ved Munkeliv kloster utenfor Bergen et par år senere, på midten av 1450-tallet.

Et sagn som trolig har lite sannhet i seg, hevder at det var Olavs etterkommere som hevdet at de eide Nordmarka. En mann fra Talgje kom til Tau og hevdet krav på marka, men fikk til svar at Talgje-folket bare hadde leid den. De bestemte at uenigheten skulle avgjøres med en brytekamp. De slåss oppe på Sevarbakka (omtrent der hvor Circle K ligger nå), og Tau-mannen vant. Etter kampen la han seg til å hvile, utslitt som han var. Tau-mannen lå på magen, med hodet oppå armene. Da Talgje-mannen så dette, snek han seg inn på motstanderen og kjørte kniven i ryggen på ham. Dermed ble marka hørende til Talgje.

En mer troverdig forklaring er at man fra Taus side ikke har vært flinke nok til å kreve inn leie over tid. Eventuelt kan folk på Talgje ment at de nå hadde hevd på området etter å ha leid det i mer enn 150 år. Dermed har folket på Talgje hevdet eiendomsrett til marka. I den første rettsaken, som foregikk på tinget i 1593, vant Tau. Men eieren av Talgje, den danske adelskvinnen fru Beate Huitfeldt, anket saken inn for lagtinget. Her kom saken opp i 1597 foran en egen domskommisjon. Fru Huitfeldts bror, Arild Huitfeldt, førte saken for sin søster. Arild var rikskansler, og dermed den tredje mektigste mannen i Danmark-Norge nest etter kongen og rikshovmesteren. Selv var fru Beate hoffdame, og var i 1597 nettopp blitt utnevnt til overhoffmesterinne for den danske dronningen. Resultatet var med andre ord gitt på forhånd. I en åpenlyst partisk rettssak ble folkene fra Talgje omtalt som «ærlige», «dannede» og «velaktede», mens folkene fra Tau ble omtalt som «noen fattige og uvitende unge bønder». Flere vitnebrev som var sentrale beviser til fordel for Tau ble i tillegg underkjent som «ulovlige» og «diktede». Ellers var vitnemålene noe motstridende, men et flertall kunne fortelle at Talgje-folkene tidligere leid marka. Et vitnemål fortalte også at de hadde betalt gressleie til Tau for marka, med 1 laup (omtrent 18 kilo) smør i året.
I november 1597 ble så Tau-marka tilkjent fru Beate som hennes «gods og eiendel». Først 350 år senere, i 1947, ble Nordmarka tilbakeført til Strand.

Interaktivt kart over historiske turmål i Nordmarka

Vi setter stor pris på donasjon av valgfritt beløp for å ha lest artikkelen.
*Alle donasjoner behandles konfidensielt