Historiske turmål: Jernalderbosetningen i Barkavika

Som en del av de historiske turmålene på Jørpeland, er jernalderbosetningen i Barkavika andre stopp på turen. Det anbefales å gå hele turen fra start til slutt, men det er også mulig å besøke enkeltsteder. Her får du en liten innføring i historien til jernalderbosetningen i Barkavika. Samlingen på 47 historiske turmål fordelt på Tau, Nordmarka og Jørpeland er utviklet av Stein Tau Strand Auestad fra Tau og er digitalisert av iRyfylke.

Inne i selve Barkavika er det funnet en mengde spor etter bosetning fra jernalderen. Barkavika har åpenbart vært et sentralt sted i sørbygda den gangen, med mye aktivitet. Senteret for denne bosetningen lå nede ved sjøen, litt ovenfor der stien kommer ned til strandkanten og svinger parallelt med sjøen.

Barka er en svært gammel gård, som trolig har vært bebodd sammenhengende siden slutten av steinalderen eller begynnelsen av bronsealderen. Navnet Barka antas å komme fra norrønt barki, i betydningen strupe eller luftrør. Språkforskeren Magnus Olsen oppfatter dette som et beskrivende navn, hvor «strupe» viser til en kløft eller innsnevring i terrenget. Holger Barkved påpeker at denne trange dalen eller kløfta er vanskelig å finne, og mente at navnet helst viser til det framspringet som er i fjellet omtrent i skiftet mellom Barka og Barkved. Dette framspringet kan minne om en klump av bark som noen ganger kan ses på trær. Denne klumpen kaltes lokalt for et «barkakyle».

Et lokalt sagn hevder at det i tidlig kristen tid skal ha vært en kirke på Barka, som lå under hovedkirken på Strand. Hvor på Barka denne kirken eventuelt skal ha stått, vet vi i dag ingenting om. Men dette var en tid hvor veier knapt eksisterte, og folk helst tok seg fram langs sjøen. Barkavika var da den naturlige landingsplassen for kirkegjengerne her. I et sagn som forteller om da Svartedauden kom til Strand, sies det at den først kom til Botne. Tre dager etter at pesten kom til Botsfjorden, skal det ha ligget hele ni likbåter i Barkavika. Et annet sagn forteller at i hele sørbygda overlevde det bare en mann på Barka, ei kone på Åsen og ei jente på Tungland. Mannen fra Barka og kona fra Åsen skal etter pesten ha giftet seg med hverandre. Dette siste sagnet har tydelige trekk fra typiske vandresagn, både med tredelingen (tre gårder), og at to av de overlevende gifter seg. Lignende sagn finnes over hele landet, blant annet finner vi lignende sagn fra et par steder litt lengre nord i Ryfylkefjordene. Samtidig er de dem som tolker disse sagnene som å ha en kjerne av sannhet, for eksempel ved at de opprinnelig fortalte om hvilke gårder som klarte seg best gjennom pest og uår, og hvor gården dermed forble i familien gjennom den store nedgangstiden som varte fram til rundt år 1500.

Interaktivt kart over historiske turmål på Jørpeland

Vi setter stor pris på donasjon av valgfritt beløp for å ha lest artikkelen.
*Alle donasjoner behandles konfidensielt