Historiske turmål: Jørpelandsvågen og elva

Som en del av de historiske turmålene på Jørpeland, er Jørpelandsvågen og elva sjette stopp på turen. Det anbefales å gå hele turen fra start til slutt, men det er også mulig å besøke enkeltsteder. Her får du en liten innføring i historien til Jørpelandsvågen og elva. Samlingen på 47 historiske turmål fordelt på Tau, Nordmarka og Jørpeland er utviklet av Stein Tau Strand Auestad fra Tau og er digitalisert av iRyfylke.

Jørpelandsvågen vokste fram som et sentrum først på midten av 1800-tallet, men det var aktivitet og næringsvirksomhet her og langs Jørpelandselva lenge før den tid.

Matrikkelen fra 1668 forteller at Jørpeland hadde et kvernsted til eget bruk, og i tilknytning til vågen og elva var det også et «ringe laksefiskeri av liten verdi». Det bør bemerkes at de aller fleste laksefiskeriene på vår kant blir sagt å være «ringe» og «av liten verdi» i denne matrikkelen. Det skyldtes nok at matrikkelen ble laget for å fastsette landskylda, altså skattetaksten, på alle gårdene i Norge. Da ble det om å gjøre å underdrive verdien på de ressursene en gård hadde, slik at man unngikk å betale mer skatt for gården. Også på Tunglands-siden sto det en kvern til gårdens eget bruk, og de hadde i tillegg en andel i det «ringe» laksefiskeriet i vågen og i elva. Laksefisket kan likevel ikke ha vært så dårlig, siden det i 1621 var en større rettssak om fiskerettene her. Det kan selvfølgelig likevel ha vært store svingninger i fisket fra sesong til sesong.

I 1723 hadde Jørpeland to kverner, og nå nevnes også Dalen som husmannsplass under Jørpeland. Tungland hadde også en bekkekvern på sin side av elva, og her nevnes både «Vigen», altså Notvik, og Furenes som husmannsplasser under gården. Alle disse tre husmannsplassene ble senere utskilt som selvstendige gårder.

I tillegg er det kommet et sagbruk, en såkalt «bordsag», som sto på Jørpelands-siden av elva. Denne sagen vet vi ganske nøyaktig når ble bygget, fordi det den gangen fort ble rettssaker av slikt. I 1673 ble nemlig Erik Thorsen, Ole Eivindsen, Tore Olsen Jørpeland, Tore Eriksen, Hoskuld Tungland og Sjur Kipper stevnet for tingretten for å ha bygget et sagbruk i Jørpelandselva året før. Den slags krevde kongelig løyve, og det hadde ikke disse mennene. Bøndene skyldte på Sjur Kipper, som ut fra navnet må ha vært skipper av yrke. Det viste seg at Sjur hadde søkt kongen om løyve i juni 1672, når sagbruket sto nesten ferdig. Til bøndene hadde han sagt at alt var i orden. Hallvard Tungland, som da var en gammel mann, vitnet i saken. Han fortalte at det før hadde stått en sag på den andre siden, altså på Tunglands-siden av elva. Denne hadde de brukt til han selv ble gammel og svak, skattene ble for store, og han selv som en fattig mann ikke lenger kunne drive sagbruket. Dette sagbruket, som hadde stått litt lenger opp i elva enn det nye, hadde nå råtnet og falt sammen. Det er trolig det «nye» sagbruket som har gitt opphav til stedsnavnet Sagholmen i Jørpelandsvågen.

Det eldste sagbruket, som sto på Tunglands-siden, er nevnt i skattelister fra 1606 og fram til 1644. Driften må ifølge vitnemålet til gamle Hallvard ha tatt helt slutt en gang på 1650-tallet. Det nye sagbruket må ha fått bli stående, for i 1682 nevnes den igjen i forbindelse med en ny rettssak. På slutten av 1600-tallet ser det ut til at saga først og fremst var til eget bruk, hvor de ikke skar mer enn 200 – 400 bord i året. Men etter hvert tok aktiviteten seg opp, og på midten av 1700-tallet skar man tømmer fra en rekke gårder i Ytre Ryfylke, med rundt 1 000 bord i året. 1776 ser ut til å ha vært et rekordår, med 5 050 skårne bord.

I 1844 ble det satt opp et sagbruk også på Tunglands-siden av elva, det senere Tunglands Snedkeri og Sagbrug. Det ble da inngått en avtale om å dele vannføringen i Jørpelandselva. I perioder med lav vannføring skulle de to sagene bytte på å gå annenhver dag. Sagbruket på Tungland ble kjøpt opp av Jørpelands Brug en gang rundt 1897. Jørpelands Brug, som blant annet produserte trevarer og møbler, var da ikke en spesielt gammel bedrift. Det var blitt etablert på 1880-tallet i forlengelsen av det gamle sagbruket på Jørpelands-siden. I dag står «fabrikken» fortsatt lett synlig nede i Vågen.

Med all denne aktiviteten i Vågen er det lett å forstå at det kom ny aktivitet her. Havna, i kombinasjon med sagbruksdriften, tiltrakk seg handelsvirksomhet og bosetning. Utover på midten av 1800-tallet vokste dermed Jørpelandsvågen fram som et lokalt sentrum i sørbygda. Det kom etter hvert også mye båter og mindre skip som ble hørende til i Vågen, og disse seilte både langs kysten og i fraktefart på Østersjøen.

Dermed var det et levende lokalsamfunn Stavanger Electro Staalverk ble etablert i på begynnelsen av 1900-tallet.

Interaktivt kart over historiske turmål på Jørpeland

Vi setter stor pris på donasjon av valgfritt beløp for å ha lest artikkelen.
*Alle donasjoner behandles konfidensielt