Historiske turmål: Krossvatnet

Som en del av de historiske turmålene rundt Nullen på Tau, er Krossvatnet 11. stopp på turen. Det anbefales å gå hele turen fra start til slutt, men det er også mulig å besøke enkeltsteder. Her får du en liten innføring i historien til Krossvatnet. Samlingen på 47 historiske turmål fordelt på Tau, Nordmarka og Jørpeland er utviklet av Stein Tau Strand Auestad fra Tau og er digitalisert av iRyfylke.

Navnet Krossvatnet er som vi kan forstå, neppe et eldgammelt navn. I førkristen tid het det trolig noe annet. Enkelte mener at det kanskje var dette vannet som opprinnelig het Taufr, og dermed ga grunnlag for stedsnavnet Tau. Det norrøne ordet taufr betyr «trolldom», og viser særlig til seid og sjamanistisk magi. Det er derfor godt mulig at det i førkristen tid ble utført trolldomsritualer rundt dette vannet.

Bakgrunnen for navnet er omdiskutert. En teori er at vannet og elva sammen danner et kors når man ser dem ovenfra. En svakhet med denne teorien er at man tar utgangspunkt i hvordan Krossvatnet ser ut i dag. Tau-vassdraget og Krossvatnet har blitt betydelig regulert helt siden den første stemmen ble satt opp i Møllefossen i 1856, og det har vært ytterligeres reguleringer i årene som fulgte. Vannføringen endret seg i tillegg da Møllefossen brøt fram i 1842. Før den tid var Krossvatnet trolig mindre, noe som blant annet framgår av eldre kart. På kart fra før 1855 er Krossvatnet ikke en gang tegnet inn, men framstår bare som en utvidelse av elva like før den treffer sjøen.

En annen teori er at vannet fikk dagens navn fordi det har vært plassert et steinkors her. En naturlig plassering for et slikt kors ville i så fall vært på toppen av Kvalshaug, men i dag finnes det ingen spor etter noe slikt. Hverken på Kvalshaug eller andre steder. En plassering av et steinkors i dette området kan kanskje ha skjedd fordi at man ønsket å viske ut spor etter den norrøne religionen en gang i tidlig middelalder. Det kan her være verd å merke seg at alle andre steder i Rogaland hvor man har stedsnavn som begynner med Kross- eller Kors-, har disse tilknytning til et steinkors på stedet.

Krossvatnet har kanskje vært en offersjø som ble brukt i forbindelse med den førkristne kulten som fantes på Tau fram til en gang før år 1000. I så fall har man da ofret gjenstander i vannet som en del av de religiøse ritualene som fant sted ved vannet. At Krossvatnet har hatt en funksjon i den norrøne religionen, støttes også av et gammelt sagn som forteller at «Den kristne kirken måtte døpe Krossvatnet, fordi Svarteboka ligger på bunnen av vannet». Her bør vi merke oss at Svarteboka i middelalderen var ansett som Djevelens egen bok, samtidig med at man da omgjorde de gamle norrøne gudene til hekser og djevler, for slik å viske ut alle spor av den gamle religionen. En av flere mulige tolkninger kan dermed være at det ligger spor av den gamle religionen på bunnen av vannet, kanskje i form av offergaver.

I tidligere tider var elva og vannet lakseførende. Men laksen forsvant gradvis etter at Møllefossen brøt fram, fordi fossen ble for bratt. Etter som vannet og elveløpet ble regulert, forsvant laks og sjøaure helt fra Tauraånå. Enda den dag i dag står det laks og sjøaure i elveosen, men de kommer sjelden lengre. Noen klarer å kjempe seg opp til hølen like ved broa, men der stopper det helt opp. Det er helt siden tidlig på 70-tallet blitt snakket om å bygge en laksetrapp i fossen, og i den senere tid har dette prosjektet fått politisk forankring i kommunestyret. I dag er det en del ferskvannsaure i Krossvatnet, men den er liten og ofte ødelagt av kveis og mark. I tillegg vil den utrydningstruede elvemuslingen i Tau-vassdraget kunne få hjelp til å overleve hvis anadrome fiskearter igjen får tilgang til elva.

Interaktivt kart over historiske turmål: Nullen på Tau

Vi setter stor pris på donasjon av valgfritt beløp for å ha lest artikkelen.
*Alle donasjoner behandles konfidensielt