Historiske turmål: Krossvatnet

Som en del av de historiske turmålene på Tau, er Krossvatnet tredje stopp på turen. Det anbefales å gå hele turen fra start til slutt, men det er også mulig å besøke enkeltsteder. Her får du en liten innføring i historien til Krossvatnet. Samlingen på 47 historiske turmål fordelt på Tau, Nordmarka og Jørpeland er utviklet av Stein Tau Strand Auestad fra Tau og er digitalisert av iRyfylke.

Navnet Krossvatnet er, som vi forstår, av nyere dato. I førkristen tid het det nok noe helt annet, og enkelte mener at det kanskje var dette vannet som opprinnelig het Taufr, og dermed ga grunnlag for stedsnavnet Tau. Det norrøne ordet taufr betyr «trolldom», og viser særlig til seid og sjamanistisk trolldom. Det er derfor mye mulig at det i førkristen tid er blitt utført trolldomsritualer rundt dette vannet.

Bakgrunnen for navnet er omdiskutert. En teori er at vannet og elva sammen danner et kors når man ser dem ovenfra. En svakhet med denne teorien er at man tar utgangspunkt i hvordan Krossvatnet ser ut i dag. Tauvassdraget og Krossvatnet har blitt betydelig regulert i tiden etter 1855, og vannføringen endret seg i tillegg da Møllefossen brøt fram i 1842. Før den tid var Krossvatnet trolig mindre, noe som blant annet framgår av eldre kart.

På kart fra før 1855 er Krossvatnet ikke en gang tegnet inn, men framstår bare som en utvidelse av Tauånå like før den treffer sjøen. Den sannsynlige størrelsen på Krossvatnet og Gamlaånå slik de var i vikingtiden er markert på kartet med en mørkere blå farge. En annen teori er at vannet fikk sitt nye navn fordi det har vært plassert et steinkors her. Det kan i så fall ha skjedd i forbindelse med at man ønsket å viske ut spor etter den norrøne religionen i tidlig middelalder. Det kan også være verd å merke seg at alle andre steder i Rogaland hvor man har stedsnavn som begynner med Kross- eller Kors-, har disse tilknytning til et steinkors på stedet.

Krossvatnet har kanskje vært en offersjø som ble brukt i forbindelse med den førkristne kulten som fantes på Tau fram til en gang før år 1000. I så fall har man da ofret gjenstander i vannet som en del av de religiøse ritualene som fant sted ved vannet. At Krossvatnet har hatt en viktig funksjon i den norrøne religionen, støttes også av et gammelt sagn som forteller at «Den kristne kirken måtte døpe Krossvatnet, fordi Svarteboka ligger på bunnen av vannet». Her kan vi også merke oss at Svarteboka i middelalderen var ansett som Djevelens egen bok, samtidig med at man da omgjorde de gamle norrøne gudene til hekser og djevler for på den måten å viske ut alle spor av den gamle religionen. En av flere tolkninger kan dermed være at det ligger spor av den gamle religionen på bunnen av vannet.

Interaktivt kart over historiske turmål på Tau

Vi setter stor pris på donasjon av valgfritt beløp for å ha lest artikkelen.
*Alle donasjoner behandles konfidensielt