Historiske turmål: Presta-Varhaug

Som en del av de historiske turmålene på Tau, er Presta-Varhaug åttende stopp på turen. Det anbefales å gå hele turen fra start til slutt, men det er også mulig å besøke enkeltsteder. Her får du en liten innføring i historien til Presta-Varhaug. Samlingen på 47 historiske turmål fordelt på Tau, Nordmarka og Jørpeland er utviklet av Stein Tau Strand Auestad fra Tau og er digitalisert av iRyfylke.

Om vi går rett «opp på haugen» fra Eirikstraen, kommer vi til Presta-Varhaug. Dette er en av de største gravhaugene i Ytre Ryfylke, og har i tillegg en uvanlig dominerende plassering. Arkeologer snakker noen ganger om at gravhauger plasseres slik at de «snakker til omgivelsene». Altså at plasseringen kan si noe om livet til den som er lagt i haugen. Fra Presta-Varhaug kan man se over til både Tau, Krossvatnet, Lilland og Strand, samt utover fjorden mot Nordsjøen og sjøveien mot England og kontinentet. Vi har selvfølgelig ingen holdepunkter for å si noe om hvem som hauglagt i Presta-Varhaug. Men at det har vært en særdeles betydningsfull person er hevet over enhver tvil.

Navnet Varhaug kommer trolig fra det norrøne ordet vòr, som betyr «steinsetting». Dette passer godt til Presta-Varhaug, som er en steinsatt rundhaug som er bygget inn i terrenget. På grunn av dette er vanskelig å fastslå størrelsen nøyaktig, men haugen er minst 22 meter i diameter og over 3,5 meter høy. På toppen er det en jordfast stein som kanskje fungere som en slags «låsestein». Dette er også en av de få større gravhaugene i området som ikke bærer preg av «haugbrudd», altså at den ikke er blitt brutt inn i. Et haugbrudd betyr nødvendigvis ikke at haugen er blitt plyndret. I noen sagatekster ser vi at dette kan ha vært en rituell handling, hvor man prøvde å få kontakt med den avdøde. I andre tekster ser det ut til at etterkommerne av den som lå i haugen har brutt seg inn for å hente ut maktsymboler for å hevde sin arverett etter den avdøde.

Strand utmerker seg ved uvanlig mange bevarte gravhauger, hvor Varhaug er blant de største. Men vi kan også se flere andre hauger som viser i terrenget, så som Jonsokhaugen, Ekornhaugen og Torvaldshaugen. De aller fleste gravene som er blitt undersøkt på Strand har vært branngraver. En anerkjent teori om gravskikker i vikingtiden knytter branngraver til krigerkulturer og forestillinger om Odin og Valhall, mens ubrente graver blir knyttet til bondekultur og forestillinger om Tor og Trudvang.

Det er i tillegg omtalt to bautasteiner som skal ha stått på gravhauger på Strand, men dessverre er ingen av disse bevart.

Gravhaugene hadde også en kultisk funksjon i førkristen tid, og denne var så viktig at det å «sitte på haug» i tidlig kristen tid medførte dødsstraff eller landsforvisning. Etter hvert som minnene om den gamle religionen svant hen, knyttet man overtro om «haugkallen» til de gamle gravhaugene. Haugkallen var i folketroen den første som hadde bosatt seg på gården, og han måtte respekteres og blidgjøres. Blant annet satte man ut mat til haugkallen i forbindelse med jul, og han blir sånn sett en slags forløper til den enda senere gårdsnissen.

Interaktivt kart over historiske turmål på Tau

Vi setter stor pris på donasjon av valgfritt beløp for å ha lest artikkelen.
*Alle donasjoner behandles konfidensielt