Historiske turmål: Rossåsen

Som en del av de historiske turmålene i Nordmarka, er Rossåsen tredje stopp på turen. Det anbefales å gå hele turen fra start til slutt, men det er også mulig å besøke enkeltsteder. Her får du en liten innføring i historien til Rossåsen. Samlingen på 47 historiske turmål fordelt på Tau, Nordmarka og Jørpeland er utviklet av Stein Tau Strand Auestad fra Tau og er digitalisert av iRyfylke.

På og rundt Rossåsen finner vi et uvanlig artsrikt område, hvor det blant annet finnes flere sjeldne og truede typer lav. Her finner man også flere gamle mat- og nyttevekster. Foruten en rekke spiselige sopparter, som for eksempel steinsopp, trompetsopp og kantarell, finnes det også villeple, meldestokk og ramsløk her. Villeple, som er rødlistet som en sårbar art, vil neppe falle i smak hos folk flest i dag. Til det er de alt for sure og bitre. Men fram til vi begynte å få tilgang til søtepler og andre mer smaksrike frukt- og bærtyper, var villepler en viktig kilde til C-vitaminer. Eplet var i den norrøne kulturen et symbol for fruktbarhet, liv og velstand. De ble særlig knyttet til kjærlighetsgudinnen Idunn, som hadde et skrin med epler som ga gudene i Åsgard livskraft og evig ungdom.

En sentral matvekst som vi ikke finner akkurat ved Rossåsen, er kvann. Dette var en annen C-vitaminrik grønnsak som i eldre tider også ble dyrket. Gulatingsloven inneholder for eksempel bestemmelser om «kvanngårder». Viltvoksende finnes den i to underarter, fjellkvann og strandkvann, og i tillegg finnes en kultivert underart som kalles gårdskvann eller «Vossa-kvann». Gårdskvann er mildere i smaken enn de andre typene, og har kompakte bladstilker. I tillegg har den margfylte stilker, mens de viltvoksende typene har hule stilker. Selv om vi ikke finner kvann akkurat i området rundt Rossåsen, finnes den andre steder i Nordmarka. Blant annet kan man finne strandkvann innerst i Tøgjevågen.

Vi vet ikke så mye om eventuelle bosetninger i Nordmarka i eldre tid, men området inneholdt helt klart viktige ressurser for folk på Tau. Både med hensyn til mat- og nyttevekster, men også skog og torv til brensel og byggematerialer. Tau-gården fikk heldigvis beholdt den mest ressursrike delen av utmarka, men bøndene der må like fullt ha merket tapet av beitemarka, skogen og myrene i den nordligste delen av gården.

Interaktivt kart over historiske turmål i Nordmarka