Historiske turmål: Sagholmen og Gamlaånå

Som en del av de historiske turmålene rundt Nullen på Tau, er Sagholmen og Gamlaånå første stopp på turen. Det anbefales å gå hele turen fra start til slutt, men det er også mulig å besøke enkeltsteder. Her får du en liten innføring i historien til Sagholmen og Gamlaånå. Samlingen på 47 historiske turmål fordelt på Tau, Nordmarka og Jørpeland er utviklet av Stein Tau Strand Auestad fra Tau og er digitalisert av iRyfylke.

Sagholmen danner enden av dagens småbåthavn, og har trolig fått navn etter den gamle saga som sto innenfor holmen. Dette sagbruket sto på sørsiden av Gamlaånå, og tilhørte prestegården. Det ser ut til å ha vært i drift på 1600-tallet, og nevnes blant annet i forbindelse med en synfaring av prestegården i 1655. Den er ikke nevnt i matrikkelutkastet fra 1723, og må da være nedlagt.

På 1600-tallet var Ryfylke preget av tømmerhandel og sagbruksdrift. Det er fra denne tiden vi hører mest om den såkalte «skottehandelen», og i tillegg forteller kildene om skip fra en rekke andre land, blant annet engelske, tyske og nederlandske skip. De var hovedsakelig her for å hente tømmer og trelast, men handlet i tillegg også fisk og never. Tau var lett å finne fram til, fordi Bjørheimskjeften var et velkjent seilingsmerke fra gammelt av. Den første gangen vi ser «Kjeften» avmerket i et kart, er i det såkalte Carta Marina fra 1572. Her er ikke fjellpartiet navngitt, men avmerket med et symbol.

Gamlaånå var det eneste utløpet fra Krossvatnet fram til Møllefossen brøt fram rundt 1842. Den gang var Krossvatnet trolig også mindre, gamle kart viser bare en utvidelse av elveløpet før Tau-vassdraget treffer sjøen. Gamlaånå ble trolig tørrlagt i perioder etter at Møllefossen brøt fram, og er ikke en gang tegnet inn på kartet ved de første rektangelmålingene i 1855.

På 1600- og 1700-tallet sto det kvernhus langs denne elva, og i en skattetakst fra 1673 sies det at Tau og prestegården hadde fire kverner hver langs elva. Hver gård hadde tre kverner ved sjøen, og en kvern hver ovenfor Krossvatnet. På midten av 1800-tallet ble kvernhusene flyttet over til Møllefossen, som den gang ble kalt Storfossen. Kartet fra 1855 viser at det var en rekke kverner og andre innretninger langs Tau-vassdraget den gang. Kartet sier ingenting om hva slags bygninger dette er, men vi vet fra andre kilder at det blant annet sto en vadmelsstampe på Holmen, like nedenfor utløpet av Bjørheimsvatnet.

Interaktivt kart over historiske turmål: Nullen på Tau