Historiske turmål: Søndagshaugen på Fjelde

Som en del av de historiske turmålene på Jørpeland, er Søndagshaugen på Fjelde tredje stopp på turen. Det anbefales å gå hele turen fra start til slutt, men det er også mulig å besøke enkeltsteder. Her får du en liten innføring i historien til Søndagshaugen på Fjelde. Samlingen på 47 historiske turmål fordelt på Tau, Nordmarka og Jørpeland er utviklet av Stein Tau Strand Auestad fra Tau og er digitalisert av iRyfylke.

Søndagshaugen på Fjelde er en stor rundrøys fra eldre jernalder, trolig det vi kaller romersk jernalder. Den er dermed et sted mellom 1 500 og 2 000 år gammel. Den er en stor rundrøys som er hele 18 meter i diameter, men bare 1,5 meter høy på det høyeste.

Søndagshaugen er et tegn på at Fjelde er en svært gammel gård. I likhet med Barka har den trolig vært sammenhengende befolket siden slutten av steinalderen eller begynnelsen av bronsealderen.

Etter Svartedauden kom en rekke mindre epidemier og uår som gjorde at flere og flere gårder ble liggende øde. Rundt år 1500 regner vi at folketallet i Norge når et bunnmål. I de 150 årene som hadde gått siden Svartedauden kom til landet, hadde folk forlatt de dårligste gårdene og gårder som lå for langt inn i landet. I stedet flyttet de sammen i de beste områdene ved sjøen eller ved vannveier. Slik fikk de sikret seg et utkomme også når avlingene slo feil, ved å hente ekstra ressurser gjennom fiske og jakt. Barka og Fjelde er gode eksempler på slike gårder. Skattemanntallet fra straffeskatten i 1519 gir oss et bilde av hvor tynt befolket Strand var rundt år 1500. På hele Fjelde er det oppført to navn, noe som tyder på at det kun var to familier her den gang. De to het Svenke og Guri, og Guri var trolig en enke som drev et lite bruk på gården. I alle fall måtte hun ut med lite skatt, så det er lite trolig at hun satt spesielt godt i det.

Interaktivt kart over historiske turmål på Jørpeland

Vi setter stor pris på donasjon av valgfritt beløp for å ha lest artikkelen.
*Alle donasjoner behandles konfidensielt