Historiske turmål: Steinalderboplass i Tøgjevågen

Som en del av de historiske turmålene i Nordmarka, er steinalderboplassen i Tøgjevågen åttende stopp på turen. Det anbefales å gå hele turen fra start til slutt, men det er også mulig å besøke enkeltsteder. Her får du en liten innføring i historien til steinalderboplassen i Tøgjevågen. Samlingen på 47 historiske turmål fordelt på Tau, Nordmarka og Jørpeland er utviklet av Stein Tau Strand Auestad fra Tau og er digitalisert av iRyfylke.

Rundt Tøgjevågen er det funnet spor etter flere steinalderboplasser. Trolig har det vært bosetning i dette området over svært lang tid i steinalderen, i hvert fall deler av året.

En av boplassene lå i området hvor stien langs sørsiden av Tøgjevågen treffer på en traktorvei som går innover. Ut fra høyden over havet må vi kunne anta at denne boplassen er 5 000 – 6 000 år gammel. Dette var en tid hvor de fleste fortsatt levde i jeger- og sankerkulturer, selv om jordbruket gjorde sitt inntog i det sørlige Norge omtrent på denne tiden. Overgangen til bofaste jordbrukssamfunn skjedde på ingen måte over natten, og jeger- og fangstkulturene fortsatte å eksistere parallelt med det nye bondesamfunnet i lang tid. Enkelte analyser tyder også på at innføringen av jordbruket kom i to bølger, og at jordbruket derfor ikke ble den dominerende leveveien før på slutten av steinalderen, for omkring 4 300 år siden. I det sørvestlige Norge ser det ut til at man hadde en glidende overgang til jordbruket, hvor man i en mellomperiode holdt husdyr, men uten å dyrke jorda. Folk flyttet seg da til nye beitemarker en eller flere ganger i året, og levde i tillegg som jegere og sankere som før.

Før menneskene i vårt område begynte å dyrke jorda og ble bofaste, bodde de helst ved sjøen og langs vann og elver. De hentet mye av maten sin fra sjø og vann, og det var blant annet her de fant de viktigste proteinkildene sine. Stedet der stien møter traktorveien ligger i dag et stykke oppe i lia. Men landet har hevet seg mye siden siste istid, og for 6 000 år siden lå dette krysset i strandsonen.

Vi vet lite om de menneskene som bodde her i den forhistoriske strandkanten. Vi vet ikke om de hadde en form for religion, eller hva den eventuelt gikk ut på. Vi vet ikke stort om kulturen deres. Og vi vet heller ingenting om hvilket språk de snakket. Det første språket man kjenner til, kalles ur-indoeuropeisk. Det kom trolig hit til vårt område for 4 000 år siden, i overgangen mellom steinalder og bronsealder. Ur-indoeuropeisk utviklet seg senere til urgermansk, trolig i overgangen mellom bronsealder og jernalder. Dette språket utviklet seg så til det vi kaller urnordisk en gang i jernalderen. Urnordisk er språket som kong Geirmund må ha snakket, dersom han i det hele tatt har eksistert.

Interaktivt kart over historiske turmål i Nordmarka

Vi setter stor pris på donasjon av valgfritt beløp for å ha lest artikkelen.
*Alle donasjoner behandles konfidensielt