Historiske turmål: Tungland – en gammel gård

Som en del av de historiske turmålene på Jørpeland, er Tungland – en gammel gård niende stopp på turen. Det anbefales å gå hele turen fra start til slutt, men det er også mulig å besøke enkeltsteder. Her får du en liten innføring i historien til Tungland – en gammel gård. Samlingen på 47 historiske turmål fordelt på Tau, Nordmarka og Jørpeland er utviklet av Stein Tau Strand Auestad fra Tau og er digitalisert av iRyfylke.

Tungland er en av flere gårder i Jørpelandsområdet som trolig ble ryddet omkring folkevandringstiden eller noe før. Navnet har trolig forbindelse med ordet tunga, i betydningen «landtunge». Gården var bebodd ved straffeskatten i 1519, mens befolkningen i Norge var på det laveste etter Svartedauden, og de påfølgende 150 år med epidemier og uår. I 1519 hadde gården fire bruk, men to av dem var trolig små enkebruk. De som bodde her var Bjørn og Osmund, og de to enkene Marta og «Biermo». Det siste navnet kan være en feilstavelse fra skatteinnkreverens side, vi har ellers ikke funnet dette navnet andre steder i Ryfylke. Et gammelt sagn forteller at det bare var tre personer i sørbygda som overlevde Svartedauden. Det var en mann på Barka, ei kone på Åsen og ei jente på Tungland. Sagnet sier at jenta fra Tungland het Ingrid, men ellers får vi vite lite om henne.

Tungland har etter alt å dømme vært mer eller mindre sammenhengende bebodd i omtrent 1 500 år. Gården sies riktignok å «ligge øde» i 1567, men det kan skyldes en feilføring eller sammenblanding i skattelistene. At gården nevnes som en av tre gårder i Strand som er ubebodd i 1568, tyder likevel på at gården en kort periode ikke har vært i drift. Dette kan skyldes at den siste eieren vi kjenner til før dette, som het Orm, er oppført som «løskar», altså ungkar. Driften av et gårdsbruk i tidligere tider var basert på familien, og far, mor og barn hadde alle sine faste roller og oppgaver i gårdsdriften. Dermed kunne det å drive en gård alene, eller bare med hjelp fra en dreng eller tjenestejente, fort bli en uoverkommelig oppgave. Kanskje fant ungkaren på Tungland seg ikke noen kone, og måtte gi opp gården til slutt. Ellers ville det være påfallende at en såpass god gård som Tungland skulle bli liggende øde, i en tid der folketallet skjøt i været og folk hadde begynt å rydde nytt land på de gamle ødegårdene som hadde blitt liggende folketomme utover 1300- og 1400-tallet.

Den voldsomme avskogingen som rammet store deler av Norge, blant annet Strand, på 1600-tallet, rammet ikke i like stor grad Tungland. Her hadde man fredlyst skogen i 1631, og fredlysingen ble gjentatt i 1658. Noen gårder, som for eksempel Tau, Løbrekk og Holta, hadde store eikeskoger. Allerede i 1584 hadde Fredrik II gitt ordre om at det fineste eiketømmeret skulle forbeholdes kongen, til bygging av krigsskip. I 1633 ble det så innført leveringsplikt på eiketømmer. Her nevnes blant annet eikeskogen på Tau, eller som det heter der: «Tougs Skove». Strand var sammen med Hjelmeland blant de bygdene der eikeskogene sto størst og finest. Avskogingen rammet derfor hardt, blant annet var Holtaheiå dekket av eikeskog helt fram til første halvdel av 1600-tallet. Det eneste stedet vi i dag kan se noe større eikeskog, er på Nag. Det skyldes ganske enkelt at gården ble overtatt av sorenskriver Thomas Christensen på 1650-tallet. Han var som kongelig embetsmann fritatt fra leveringsplikten, og var lite engasjert i skogsdrift og tømmerhandel. Dermed fikk eikene på Nag stort sett stå i fred, i motsetning til resten av Strand.

Ved matrikkelen i 1668 hadde Tungland kvern til eget bruk, og folk på gården var også selvforsynte med tømmer, ved og «tak», altså never. Buskapen på gården var 2 hester og 20 kyr. De hadde også et «ringe laksefiskeri» av «liten verdi» i elva og Vågen, som de delte med Jørpeland. Som nevnt under Jørpelandsvågen, var nesten alle laksefiskeriene her i området dårlige, og av liten eller ingen verdi. Dette var trolig en bevisst underdrivelse, for å unngå at futen satte opp skattetaksten på gårdene.

I 1723 hadde Tungland fortsatt sin egen bekkekvern, og nå er også «Vigen», altså Notvik, og Furenes oppført som husmannsplasser under gården. Begge disse husmannsplassene ble senere skilt ut som egne gårder.

I 1668 nevnes det ikke noe sagbruk på Tungland. Det skyldes trolig at dette sagbruket da var nedlagt, og sto til nedfalls. Tunglands-saga nevnes i skatte listene første gang i 1606. Fra 1610 til 1613 betalte Tjerand Tungland skatt av dette sagbruket. Tjerand var opprinnelig fra Årdal, og da han flyttet tilbake dit overtok den nye bonden på Tungland, Hoskuld, både gård og sagbruk. Han betalte skatt for sagbruket fra 1618 til 1628. Så sies Tunglands-saga å være «øde» i 1629. Men den ble reparert eller bygd opp på nytt, og i perioden 1634 til 1640 er sagbruket på nytt oppført i skattelistene. Ut fra et vitnemål som gamle Hallvard Tungland ga i 1673, må sagbruket ha vært i drift lenger enn dette, men da kanskje bare til eget bruk på gården. På midten av 1650-tallet ser det så ut til at Tunglands-saga blir liggende øde, denne gangen for godt.

I 1844 kom det så et nytt sagbruk på Tunglands-siden av elva. Da fikk Ivar Ellefsen Førland og Rasmus Eriksen Tungland kongelig «sagskjæringsbevilgning» til «af kjøbt Tømmer skjære vankantede Bord til egen og Bygdens Fornødenhed». Men sagbruket konkurrerte med naboen på Jørpelands-siden om vannet, og i 1864 ble det satt opp en avtale om dette. En kommisjon ble satt til å finne en ordning. Man kom da fram til at i perioder med lite vann i elva, skulle de bytte på å bruke vannet annenhver dag. Det het at «da skal det hele Vand benyttes af een af Saugbrugene det ene Døgn og det andet Brug i det næste Døgn». I tillegg ble det gjort endringer på stemme, slik at man kunne fordele vannet mest mulig likt.

Omkring 1897 ble sagbruket på Tungland, som nå het Tungland Snedkeri og Sagbrug, solgt til konkurrenten Jørpelands Brug.
Ellers ble Tungland delt opp i flere bruk utover 1800-tallet, og folketallet steg. Ved folketellingen i 1801 bodde det i alt 23 personer på Tungland, mens det 64 år senere bodde hele 77 mennesker på gården under ett.

Interaktivt kart over historiske turmål på Jørpeland

Vi setter stor pris på donasjon av valgfritt beløp for å ha lest artikkelen.
*Alle donasjoner behandles konfidensielt