Klagesaken – Et konkurransedokument med store mangler

Kunstutsmykningen i Superparken på Tau har gjennom det siste året blir mye omtalt. Kanskje mest har den blitt omtalt i forbindelse med klagen til kunstner Stian Heimlund Skjæveland.

Vi har tidligere belyst forskjellige deler av klagesaken, for eksempel artikkelen om at Lokale kunstnere bør brukes dersom dette er praktisk mulig – Hva skjedde egentlig med klagen på dette politiske vedtaket? og Klagesaken – Ingen sak for KOFA. Etter at iRyfylke ble kjent med saken, har vi gravd dypere inn i dokumentene over lengre tid. Dokumenter som selv alle politikerne ikke har sett.

At politikerne ikke har lest eller sett alle dokumentene viser spesielt det, at få er opplyst om sakens fakta. Noen fordi de ikke ønsker å engasjere seg i saken men mange fordi de ikke har fått fremlagt dokumentene og/eller at de har blitt produsert utenom politiske utvalg.

Underveis i gravingen dukket også spørsmålet om kultursjefens habilitet opp. Når vi så nærmere på dette, skrev vi artikkelen Klagesaken – Var det vennskapskorrupsjon? som stilte spørsmål til om kultursjefen burde tråd til side i prosessen.

Hvor startet det egentlig?
Hele prosessen med innkjøp av kunst til Superparken startet tidlig vår 2018. I den forbindelse ble det lyst ut en åpen pre-kvalifisering i forskjellige medier, kommunens nettside og forskjellige forum som kunstnere bruker til slike oppdrag. Dette selv om kunstnerisk utsmykking er unntatt offentlige konkurranser jf. Forskrift om offentlige anskaffelser § 13-4 b) 1.

Nesten to år før dette vedtok lokalpolitikerne de såkalte “retningsliner for kunst i kommunale bygg og uterom i Strand kommune”. Og senere skulle det vise seg at disse ikke ble fulgt, da spesielt punkt 1.4 fjerde punkt, “Lokale kunstnarar bør nyttast om dette er praktisk muleg” som er bakgrunnen for klagen til Skjæveland.

Hvorfor var det ikke praktisk mulig og la lokale kunstnere komme med forslag til utsmykning?

Kultursjef Trond Ole Paulsen uttalte i Strandbuen 26.10.2018 “Vi i komiteen har vurdert det slik at det ikke er praktisk mulig å bruke noen av de lokale kunstnerne som søkte, fordi ingen av de har erfaring med denne typen store, tredimensjonale verk. Særlig når det skal henge over et inngangsparti på en skole, blir det vanskelig å velge kunstnere uten erfaring og utdanning på det området.

Les også: Administrasjonen villeder politikerne i saken om retningslinjene for kunst

Et mangefullt konkurransedokument
Når en offentlig anskaffelse først lyses ut for offentligheten, stilles det krav til innhold i konkurransedokumentet. Altså det dokumentet som skal danne grunnlag for hva det konkurreres i, hvilke kriterium som vektlegges ved utvelgelse mm. Når kommunen da med sin fulle rett lyste ut konkurransen var de da pliktet til å følge anskaffelsesloven del 1.

Konkurransedokumentet for kjøp av kunst til Superparken er såpass mangelfullt og det er sterkt kritikkverdig at det ikke ble stoppet kun av den grunn. Det er lite eller ingenting i dokumentet som antyder at anskaffelsesloven er lagt til grunn ved utarbeidelsen. Se konkurransedokumentet her

I konkurransedokumentet fremgår det ikke noe om et krav til antall offentlige utsmykninger, antall verk fra kunstnerne som deltok eller krav til utdannelse, selv om dette ble brukt for eller imot kunstnere ved utvelgelse til den lukkede konkurransen. I bestefall har konkurransen vært en jakt etter et spesifikt verk uavhengig av de føringer som fremgikk av de lokale retningslinjene eller anskaffelsesloven.

Det er også innholdet i konkurransedokumentet som på sett og vis avgjør hvilken instans som skal behandle en klage knyttet til prosessen. Normalt er dette KOFA, men dersom det klages på forhold som ikke er med i konkurransegrunnlaget. Vil det naturlig nok ikke være KOFA sitt anliggende, men en kommunal instans.

Kunstkomiteen bestående av en politisk representant, kunstkonsulent, byggeledelse, arkitekt, flere representanter fra kulturavdelingen mfl. har selektivt behandlet de innkomne CV´ene ut ifra kriterium ukjent både for offentligheten og søkerne selv. En kunstkomité som forøvrig også ikke har noen som helst kompetanse til å bedømme kunst, med unntak av den innleide kunstkonsulenten Anne-Kjersti Hermanrud.

Det er mange spørsmål som gjennom det siste året står ubesvart. Noen får vi kanskje en gang svar på, mens andre vil vi aldri få vite sannheten bak.

Hva var det egentlig som gjorde at ingen av de lokale kunstnerne vår ble ansett som gode nok til å komme med forslag?

Ble egentlig de lokale retningslinjene vurdert underveis i prosessen, eller ble det innad i kunstkomiteen laget egne kriterium for valg av kunstner?

Kunstneren som ble valgt, Fredrik Raddum, som også var den kunstneren kultursjefen fremhevde til kunstkomiteen i “mydleret” av innsendte bidrag var også den kunstneren med flest offentlige utsmykninger, hadde noen andre en reell sjanse til å bli valgt eller var Raddum forhåndsvalgt?

I saksfremstillingen til reviderte retningslinjer gikk det frem at kunstutvalget trolig aldri hadde en intensjon om å følge retningslinjene da de vurderte det som praktisk umulig å lage en lukket konkurranse med lokale kunstnere da Strand ikke har tre kunstnere med erfaring og kompetanse til å lage verk av den type og størrelse som skulle produseres.

Vi setter stor pris på donasjon av valgfritt beløp for å ha lest artikkelen.
*Alle donasjoner behandles konfidensielt

One Comment

Legg igjen en kommentar