Kunstavsløring: Ikke vanlig og svært spesielt

Onsdag i forrige uke avslørte iRyfylke at vinner av kunstkonkurransen i flerbrukshallen, Renate Hermansen Fiskå, benyttet en annen kunstners verk som referanseprosjekt når hun sendt inn påmeldingen til kunstkonkurransen. Det å bruke en annen kunstners verk som referanse uten å oppgi hvilken rolle en har hatt på verket er uetisk i følge fagfolk.

I artikkelen blir det presisert at verket det gjaldt heter “The Last Traveler” og er oppført ved Jorenholmen i Stavanger. Det opplyses samtidig om at Renate Hermansen Fiskå og Thomas Bolme assisterte den Bergen-baserte street art kunstneren Naeem Searle på dette aktuelle verket. “The Last Traveler” ble første gang oppført i Sandviken i Bergen, og trykk av verket selges på flere gallerier under Searle’s kunstnernavn NIMI.

Les også: Avsløring: Referansejuks i kunstkonkurransen på flerbrukshallen

Ikke vanlig og svært spesielt

En av kunstnerne som deltok i konkurransen ønsker å være anonym for ikke å skade sitt egen navn og omdømme i street art-miljøet. Vedkommende kjenner til at Naeem Searle (NIMI) og Renate Hermansen Fiskå (RH74) er venner og at Searle ønsker å hjelpe Fiskå frem.

Om Fiskå har tatt Searle’s verk inn som referanseprosjekt er det sikkert med hans velsignelse. Personlig forstår jeg ikke hvorfor hun har gjort dette da hun er flink og har flere egne prosjekt hun kan vise til. Jeg hadde selv ikke tatt inn noe jeg bare assisterte på, uttaler kunstneren.

“The Last Traveler” er NIMI sitt verk. Jeg har selv hatt kunstnere med meg på prosjekter, dette er en fin måte å dele kunnskap og erfaring på, men dersom det er mine ideer og mine skisser er det mitt navn, sier kunstneren.

Å bruke andres verk som referanseprosjekt selv om en har assistert er ikke vanlig og svært spesielt, avslutter kunstneren.

Dokumenterer kompetanse på feil premisser

iRyfylke har vært i kontakt med flere fagfolk som alle er samstemte om at det å bruke samarbeidsprosjekter som referanse i og for seg ikke er problematisk. Det som derimot gjør dette litt spesielt, er at en av deltakerne bevist har unnlatt å opplyse om sin rolle på ett av sine tre referanseprosjekter. Selv om Naeem Searle har gitt Fiskå tillatelse til å bruke verket som referanseprosjekt, så er det uetisk av Fiskå å ikke opplyse om sin rolle.

I veileder til reglene om offentlige anskaffelser går det frem at oppdragsgiver skal avvise en leverandør dersom kvalifikasjonskravet ikke er oppfylt. I konkurranseutlysningen i flerbrukshallen er det ingen tvil om at det er stilt krav om dokumentasjon som bevis på at kvalifikasjonskravet “erfaring fra tilsvarende prosjekter” er oppfylt gjennom innsendelse av “fotodokumentasjon av tre tidligere prosjekter av tilsvarende format som dette prosjektet” ved påmelding.

Innlevert dokumentasjon viser bare erfaring fra to tilsvarende prosjekter, all den tid det tredje ikke er Fiskås verk alene. Å tillegge Fiskå hele verkets kompetanse og erfaring vil stride mot LOA § 4. “grunnleggende prinsipper om likebehandling” all den tid andre deltakere ikke er gitt samme anledning gjennom å opplyse om dette i konkurranseutlysningen.

Vi setter stor pris på donasjon av valgfritt beløp for å ha lest artikkelen.
*Alle donasjoner behandles konfidensielt