Leder – Simpelt forsøk på å rettferdiggjøre feil og mangler

Manipulasjon er et sterkt ord og dras frem av Strand kommune sin kultursjef Trond Ole Paulsen i et leserinnlegg i Strandbuen forrige uke. Et forsøk på å diktere medias fokus er også en dårlig måte å håndtere kritikk på.

Og før noen hopper av båten, kultursjefen i Strand er både dyktig, inspirerende og engasjerende. Men selv de gode kan gjøre feil, men det er måten feilene håndteres på som avgjør om de blir best. Jeg tviler på at brødrene Ingebrigtsen nekter for å ha gjort feil i et løp, for det er nettopp det å rette opp denne feilen som kan være avgjørende for seier i neste løp. Kanskje ikke et faktum dette, men vel verdt å nevne…

Bakteppet for det en kan oppfatte som en forsvarstale og simpel rettferdiggjøring av tydelige feil og mangler, har sin bakgrunn i kritikken som oppsto etter at kunstutvalget lyste ut en åpen kunstkonkurranse «hvor ingen er ekskludert».

Det er spesielt to avsnitt som det nå stilles spørsmålstegn med om vektlegges når kommunen har lyst ut en åpen anbudskonkurranse om et street art prosjekt hvor det i kunstplanen står spesifikt at ingen ekskluderes fra deltakelse. Sånn umiddelbart så kan en tenke at dette er en veldig bra sak, kommunen bør jo argumentere for åpenhet og være inkluderende i alle former for innkjøp. Men spoler vi 6-7 måneder tilbake i tid både sa og skrev rådmannen og kultursjefen noe helt annet.

Det som setter ting i perspektiv

For de som har fulgt med på Klagesaken, retningslinjene og nå kritikken av kunstprosjektet i flerbrukshallen har kanskje forstått at enkelte tydeligvis sier noe og utfører noe annet i enkelte saker. Det er både uheldig for de involverte men også veldig uheldig for innbyggernes oppfatning.

I saksfremstilling til revideringen av retningslinjene for kunst i kommunale bygg og uterom står det følgende:
Innen kunstfeltet finnes det imidlertid unntak fra dette. Eksempelvis er det mange musikere uten høyere utdanning som gis enkeltoppdrag i offentlig sammenheng, og Strand kommune har ved flere anledninger kjøpt verk av kunstnere uten høyere kunstutdanning. Dette er det full anledning til innenfor loven om offentlige anskaffelser, så lenge kostnaden knyttet til innkjøpet ikke overstiger kroner 100 000,-

Samtidig sto det også følgende:
Dersom kravet til kunstnerisk kvalitet også i fortsettelsen skal ha et overordnet omsyn i Strand kommunes retningslinjer for kunstinnkjøp, er det altså mulig å støtte seg til vurderinger som er gjort av en eller flere av disse instansene: utdanningsinstitusjonene, kunstnerorganisasjonene, de profesjonelle galleriene, norsk kulturråds stipendkomiteer og kunstmarkedet.

Var ikke kunstnerisk kvalitet et overordnet hensyn allikevel, eller var det ikke mulig å støtte seg til vurderingene fra utdanningsinstitusjonen, kunstnerorganisasjonene osv i denne sammenheng?

Hvordan står påstanden om at det ikke er anledning til å kjøpe verk av kunstnere uten høyere kunstutdannelse dersom innkjøpet overstiger 100.000,-?

Var det plutselig ikke slik, eller er det noen andre retningslinjer som gjelder når det er en åpen konkurranse?

I leserinnlegget i Strandbuen skriver Paulsen at Strand kommune ikke har et krav om at kunstnere må ha akademisk utdannelse. Men det var det stikk motsatte som ble fremhevet når retningslinjene ble revidert og som han selv har bemerket ved flere anledninger både i politiske utvalg og i lokalpressen. Hvorfor oppfatter flere at dette nettopp er et krav, var ikke poenget med revideringen av retningslinjene i februar at de skulle bli tydeligere?

Paulsen går også langt i å hevde at det er kunstkonsulenten som legger listen for akademia hos kunstnerne. Da må kunstutvalget, kultursjefen eller noen andre forklare hvorfor en kunstkonsulent bruker retningslinjene på en annen måte en kunstutvalget nå gjør.

Det er også tydelig redegjort for i artikler om den manglende dokumentasjonen i konkurranseutlysningen. Det fremgår ingen plass at retningslinjene for kunst i offentlige bygg og uterom ligger til grunn for konkurransen. Da er det faktisk slik i innkjøpssammenheng at retningslinjene ikke gjelder. Dette kan kunstutvalget, kultursjefen og politikere lese seg opp på på anskaffelser.no. Eller ta en telefon til KOFA, DFØ eller andre offentlige instanser med spisskompetanse på anskaffelsesloven.

Jeg kan også rette en henstilling til at kunstutvalget setter seg inn i Lov om offentlige anskaffelser og hvordan en konkurranse skal gjennomføres etter LOA §4. Når det ikke tydelig fremgår tildelingskriterier eller kravspesifikasjoner for deltakelse er det vanskelig å forsvare at oppdragsgiveren skal opptre i samsvar med grunnleggende prinsipper om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet.

Og hvis det er mangel på kunnskap i kunstutvalget til å sørge for objektive tildelingskriterier, bør en ta en ekstra kikk på Strand kommunes retningslinjer eller be noen med kunstfaglig kompetanse om hjelp til å definere ett eller flere objektive vurderinger som forankres i eksempelvis kunstnerens kunstneriske kvaliteter. Å for guds skyld, ikke forsvar at dagens kunstutvalg kan gjøre en kunstfaglig skjønnsmessig vurdering av kunstverkene. Det er rett og slett et hån mot fagkompetanse!

Skal det neste bli at sensorer på svenneprøver ikke trenger fagkompetanse, bare litt kunnskap i sekken og et bankende hjerte for kledning, hårfrisyrer eller strømkabler?

Kaller engasjement for flisespikkeri og kverulering

I leserinnlegget klager kultursjefen på at han har brukt ufattelig mye tid og ressurser på å håndtere flisespikkeri og kverulering om kunstinnkjøp i Strand og at det kastes kniver fra alle kanter. Han går også langt i å kalle brudd på politisk vedtak og brudd på anskaffelsesloven som «kommafeil».

Vel, så utrolig mye tid kan du da ikke bruke når du ikke tar deg tid til å gi lokalpressen skikkelige svar på spørsmålene som stilles. Har du stilt deg spørsmålet om hvor mye tid andre bruker på dette? Kanskje både lokalpressen, politikere og andre skulle ønske de kunne brukt mer tid på andre saker.

11.september fikk jeg en mail som svar på spørsmål sendt én uke tidligere, men om det kan klassifiseres som svar er jeg tvilende på. Derfor sendte jeg en oppfølgende mail tre dager etter, som jeg enda ikke har fått svar på. Var det vanskelige spørsmål å svare på uten å avsløre at det faktisk er begått feil? Eller gadd du ikke bruke mer tid på flisespikkeri og kverulering?

At innbyggere, lokalpressen og politikere engasjerer seg i en sak de mener det er gjort feil i. Er dette da flisespikkeri, kverulering eller jakt på kommafeil?

Det som gjør denne og flere saker utfordrende er mangelen på evne og ønske om å få klarhet i saker. Det er langt ifra første gang noen i Strand kommune nekter å svare på spørsmål. Både i forbindelse med Klagesaken, retningslinjene og nå sist flerbrukshallen er det tydelig at flere ikke ønsker å svare. Og heller ikke kunstutvalget som ble fortalt var så åpent har ikke svart på henvendelser. Så mye for den åpenheten.

Jeg stiller meg også undrende til den tilsynelatende manglende involveringen fra administrativ og politisk ledelse i Strand kommune. Her er og forblir dessverre kritikk nok en gladsak, og ingen gjør feil. Tok ikke noen lærdom av feilene i Superparken for 2 år siden?

Dessverre har jeg ikke et fancy kontor jeg kan by noen på kaffe på. Men dersom noen lurer på hvordan det er med offentlige anskaffelser eller kritisk journalistikk og sånn. Så er jeg tilgjengelig på telefon 46548668, og det er garantert noen lokale kaféer som kan by på noe kaffe til praten.