Ordføreren nekter å svare på spørsmål om kunst

I den siste tid har det dukket opp flere spørsmål i forbindelse med Strand kommunes håndtering av kunstkjøp. Ordføreren nekter å svare konkret på spørsmålene som stilles og viser liten vilje til å belyse saken.

Spesielt sett i lys av gjennomføringen av kunstkonkurransen i flerbrukshallen på Jørpeland men også stadig trykkende spørsmål etter både Superparken i 2018 og revidering av retningslinjene i 2020 er flere spørsmål enda ubesvart.

Som tidligere offentliggjort var det den lokale kunstneren Renate Hermansen Fiskå som trakk det lengste strået i konkurransen mot flere nasjonalt anerkjente streetart kunstnere. Hermansen får for oppdraget et kunstnerhonorar på 330.000,-. Alle kan enes om at det er gledelig at Strand kommune i 2021 bruker 600% av det de har brukt på innkjøp av lokale kunstnere de siste 5 årene.

Den siste tiden har iRyfylke allikevel forsøkt å få svar fra ordfører Irene Heng Lauvsnes på flere sentrale spørsmål i sakene rundt retningslinjene for kunst og kommunens håndtering av kunstkjøp. Alt til liten eller ingen nytte.

I KS sin nettversjon av “Håndbok for ordførere” står det “Som ordfører bør du flagge åpenhet høyt og bidra slik at media også kan gjøre jobben sin“. Vi opplever dessverre ordføreren alt annet enn åpen i saker knyttet til kunst.

Svarer ikke konkret på spørsmål

I midten av februar ba vi ordføreren om å svare på noen spørsmål som vi mener står i sterk kontrast til gjennomføringen av kunstkonkurransen i flerbrukshallen. Spørsmålene vi stilte var:

Vi ber ordføreren svare på spørsmål rundt det som må kalles for tolkninger av de lokale retningslinjene for kjøp av kunst til kommunale bygg og uterom. Ordføreren ble videre gjort oppmerksom på at vi har et sterkt ønske om å lage en sak rundt dette for å kunne avslutte spekulasjonene.

I svaret fra ordføreren kjenner hun seg ikke igjen i at det er uklarheter rundt tolkninger av retningslinjene. Videre sier hun at hun ikke kan se at retningslinjene er brutt i flerbrukshallen. Avslutningsvis antyder ordføreren at det er iRyfylke som fremsetter spekulasjoner rundt kommunens håndtering av kunstkjøp.

Dessverre svarer ikke ordføreren konkret på spørsmålene som stilles.

Også Senterpartiet i Strand har uttrykket mangelen på svar i dette Leserinnlegg: Kjøp av kunst engasjerer de få eller allmennheten?. I leserinnlegget skriver Senterpartiet at “de er bare delvis fornøyd med svarene fra rådmannen (red.anm. kommunedirektøren)“.

Nytt forsøk i mangelen på svar

Noen dager senere gjør iRyfylke et nytt forsøk på å få konkrete svar. I en lang mail med mange momenter ber vi om svar på flere spørsmål.

I svaret fra ordføreren skriver hun “Jeg oppfatter det slik at du er uenig i beslutninger tatt av kunstutvalget og det har du rett til å være”. iRyfylke presiserte for ordføreren at vi ikke er uenig i beslutningene i den forstand, men stiller spørsmål til de basert på de retningslinjene som er vedtatt 05.02.2020 og redegjørelsen i saksfremstillingen for vurderingene spesielt knyttet til retningslinjene punkt 1.4 «kriterier for valg av kunst».

Videre henviser hun til David Froli Stangeland, innkjøpsansvarlig i Strand kommune, angående retningslinjer for innkjøp over og under 100.000 kr. Det ble senere bekreftet fra Stangeland at retningslinjene som sådan gjelder alle innkjøp av kunst. Han presiserte at det er lov om offentlige anskaffelser som gjelder, og eventuelle konflikter i retningslinjene med disse lovene må vike for loven.

Også denne gangen besvarer ikke ordføreren konkret på spørsmålene som stilles.

Dette er blant hovedmomentene i spørsmålene rundt kunst

Selve hovedmomentet i spørsmålene omhandler kommunens håndtering av Superparken, revideringen av retningslinjene og avslutningsvis kommunens håndtering av flerbrukshallen. Selv om kunstkonkurransen på Nye Fjelltun også er interessant, er det lite i denne som vekker oppsikt med unntak av fraværet av lokale eller regionale kunstnere.

I saksfremstillingen til «reviderte retningslinjer for kunst i kommunale bygg og uterom 2020» skriver kommunedirektøren v/saksbehandler Trond Ole Paulsen følgende:
«Det er viktig å være klar over at det finnes akademiske utdanningsmuligheter for de som ønsker å livnære seg som kunstnere, og at slik utdanning oftest er et krav for å få tildelt offentlige utsmykkingsoppdrag, på samme måte som vi krever godkjent utdanning av sykepleiere, revisorer og elektrikere før de ansettes eller får oppdrag av kommunen.
Innen kunstfeltet finnes det imidlertid unntak fra dette. Eksempelvis er det mange musikere uten høyere utdanning som gis enkeltoppdrag i offentlig sammenheng, og Strand kommune har ved flere anledninger kjøpt verk av kunstnere uten høyere kunstutdanning. Dette er det full anledning til innenfor loven om offentlige anskaffelser, så lenge kostnaden knyttet til innkjøpet ikke overstiger kroner 100 000,-»

Videre står følgende i samme saksfremstilling under «vurdering og konklusjon»:
«Rådmannen anbefaler at kravet til kunstnerisk kvalitet også i fortsettelsen skal ha overordnet betydning i Strand kommunes retningslinjer for kunstinnkjøp, og at Strand kommune anerkjenner vurderingene til utdanningsinstitusjonene, kunstnerorganisasjonene, de profesjonelle galleriene, norsk kulturråds stipendkomiteer og kunstmarkedet, og støtter seg til disse slik de gjør ellers i landet. Kunstnere i Strand har selvsagt samme anledning som andre til å søke seg inn på kunstutdanninger, søke om støtte fra norsk kulturråd, søke om medlemskap i kunstnerforeningene og til å selge kunsten sin i markedet direkte eller via gallerier. Bare slik kan våre lokale kunstnere bygge CV-er som dokumenterer høy kunstfaglig kompetanse og kvalitet, og på den måten komme i posisjon til å vinne konkurranser om større offentlige utsmykningsoppdrag både her i Strand og i andre kommuner».

Det som overrasker er at det i saksfremstillingen argumenteres for at kunstnere må ha høy kunstfaglig kompetanse dersom kravet til kunstnerisk kvalitet også i fortsettelsen skal ha overordnet betydning i Strand kommunes retningslinjer. Hvordan denne kunstneriske kvaliteten ble vurdert i flerbrukshallen er det tydeligvis bare et fåtall som vet i all hemmelighet. Eneste som kan anses som kriterium for deltakelse i den åpen kunstkonkurransen i flerbrukshallen er innsendelse av CV og 3 referanseprosjekter av lignende format.

Hvordan kunstutvalget, bestående av personer uten kunstfaglig kompetanse, så kan vurdere den kunstneriske kvaliteten av de innsendte referanseprosjektene er vanskelig å forstå. All den tid det har blitt argumentert for at denne vurderingen gjøres av utdanningsinstitusjonene, kunstnerorganisasjonene, de profesjonelle galleriene, norsk kulturråds stipendkomiteer og kunstmarkedet. En kan også stille spørsmålstegn til kommunens kvalitetssikring av deltakernes innsendte bidrag og hvorvidt disse svarer til kunstnerisk kvalitet og om de faktisk er den enkelte kunstners åndsverk.

Mye tyder på at innholdet og praktiseringen av vedtaket med retningsinjene for kjøp av kunst tolkes forskjellig av personer i administrasjonen, politikken og blant innbyggerne. Derfor er det viktig at saken belyses og ansvarlige bidrar til å oppklare, belyse og se fremover.

Ordføreren har også ved flere anledninger avslått intervju rundt saken, og mente ved forrige anledning at dette ikke var et behov da hun hadde svart på mail. Definisjonen av svar er det tydeligvis ordføreren som avgjør. Det er trist, og denne saken hadde fortjent å fått belyst alle sider og spørsmål.
Vi har fremdeles et håp om at ordføreren kjenner sin plikt og anser nytten av å bidra til å se fremover ved å få belyst dette på en god måte ved en snarlig anledning.

Vi setter stor pris på donasjon av valgfritt beløp for å ha lest artikkelen.
*Alle donasjoner behandles konfidensielt