Preikestolen Camping klager på avslag på søknad om fritak for eiendomsskatt

I dagens kommunestyremøte, skal politikerne behandle klagen på avslag på søknad om fritak for eiendomsskatt for Preikestolen Camping.

Rådmannens forslag til vedtak er at søknad om fritak for eiendomsskatt for gnr 55 bnr 53 og gnr 55 bnr 54 ikke imøtekommes. I kommunestyrebehandlingen av søknaden fremsatte Fremskrittspartiet alternativt forslag «Søknad om fritak for eiendomsskatt for gnr 55 bnr 53 og gnr 55 bnr 54 imøtekommes». Dette forslaget med nedstemt da rådmannens forslag fikk 26 stemmer og ble vedtatt.

Også i denne behandlingen ligger det an til at Preikestolen Camping nok må belage seg på å betale eiendomsskatt, på lik linje med andre foretak. Det som er mest betenkelig er rådmannens utredning om at sakkyndig nemnd tidligere har gått utenfor sin myndighet og gitt Preikestolen Camping fritak for eiendomsskatt. Så kan en stille spørsmålstegn til om dette da ikke skulle kommet hjemmelshaver til gode, eller om denne da skal straffes senere for dette.

En kan også undre over kommunens holdninger til at Preikestolen Camping ikke tjener kommunen selv om dette er et privat eid aksjeselskap. Uten Preikestolen Camping ville nå en betraktelig mindre andel turister overnattet i kommunen noe som gir positive ringvirkninger, spesielt for en kommune som ønsker å satse tungt på reiseliv i årene fremover. Spørsmålet om at campingplasser gagner kommunen, bunner nok i en frykt for at også andre turistrettede selskaper vil hive seg på å søke fritak for diverse kommunale kostnader.

I klagen fra Preikestolen Camping så belyses nok en gang at selskapet mener kommunen er inhabil i behandlingen. Og Preikestolen Camping påpeker blant annet at kommunen selv eier en campingplass som har fritak for eiendomsskatt i Jørpelandsvågen.

Rådmannens saksfremlegg:
Klagen omhandler gnr 55 bnr 53 og gnr 55 bnr 54 som gjelder Preikestolen Camping. Klager anfører at de tidligere ikke har betalt eiendomsskatt. Hjemmelshaver hevder også at loven ikke hjemler eiendomsskatt på campingplasser da dette ikke er navngitt i eksemplene på hva som er å anse som fast eiendom i eiendomsskattelovens § 3. Kommunestyret har fattet vedtak om å skrive ut eiendomsskatt etter eiendomsskattelovens § 3 a) som gjelder alle faste eiendommer i Strand kommune. Eiendomsskatteloven angir noen eksempler på hva som er å anse som skattepliktige eiendommer. Listen er imidlertid ikke uttømmende. Det at campingplasser ikke spesifikt står navngitt i opplistingen over hva som er å anse som fast eiendom er ikke tilstrekkelig for å få fritak.

Etter rådmannens vurdering vil et fritak for eiendomsskatt for campingplasser både ha konkurransevridende effekter og representere en usaklig forskjellsbehandling overfor andre tilbydere av overnattingstjenester i kommunen. Preikestolen camping reguleres av aksjelovgivningen og i henhold til Brønnøysundregistrene er formålet med Preikestolen camping å drive campingplass, handel og deltakelse i organisasjoner. Det er ikke vedtektsfestet at det ikke skal tas utbytte fra selskapet. Regnskapet viser også at det i 2017 ble utbetalt et vesentlig utbytte. Etter rådmannens vurdering faller gnr 55 bnr 53 og gnr 55 bnr 54 dermed utenfor fritaksbestemmelsene i eiendomsskattelovens § 7. Det legges derfor fram forslag om å avslå søknad om fritak for eiendomsskatt for gnr 55 bnr 53 og gnr 55 bnr 54.

Sakens fakta:
Strand kommune har i sak 046/17 vedtatt alminnelig omtaksering av alle eiendommer i kommunen. Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt vedtok alle takster i møte 14.2.2019. Eiendomsskatteseddel ble sendt hjemmelshaver 25.2.19. Hjemmelshaver har i brev av 5.3.19 påklaget vedtaket og ber om fritak fordi eiendommen er en campingplass. Klagen tolkes således som en søknad om fritak. Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt har i 2008 etter forrige omtaksering gjort et vedtak om fritak for en rekke eiendommer.

Eiendomsskatteloven uttrykker imidlertid at det er Kommunestyret og ikke Sakkyndig nemnd som har vedtakskompetanse på fritak for eiendomsskatt. Vårt delegasjonsreglement delegerer riktignok denne kompetansen til Sakkyndig nemnd, men ifølge loven kan denne kompetansen ikke delegeres. Neste revisjon av delegasjonsreglementet må korrigere dette. Inntil det er gjort er det manglende samsvar mellom disse. Loven er overordnet det lokale delegasjonsreglementet. Derfor legges denne saken fram for Kommunestyret.

KS har gitt ut en egen veileder om Kommunestyrets mulighet for å frita eiendommer helt eller delvis for eiendomsskatt med hjemmel i eiendomsskattelovens § 7. Denne er lagt til grunn for arbeidet med søknaden.

Det følger av eiendomsskattelovens § 7 at:
«Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt:
a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.
b) Bygning som har historisk verde.
c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven § 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak.
d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. Som et generelt utgangspunkt står likhetsprinsippet sentralt i norsk skatterett. Likhetsprinsippet innebærer at alle skattesubjekter skal behandles likt. Konkret betyr dette at dersom kommunestyret gir fritak til en enkelteiendom i henhold til § 7a, skal tilsvarende eiendommer også ha fritak. Forskjellsbehandling er bare lovlig dersom vedtaksorganet kan begrunne forskjellsbehandlingen med saklige og konkrete hensyn understøttet av lovens ordlyd og rettspraksis.

Spesielt om eiendomsskattelovens § 7 bokstav a)
Eiendommen må eies direkte av «stiftingar eller institusjonar», det er ikke tilstrekkelig med disposisjonsrett. Det fremgår ikke av loven om det kreves at eiendommen må benyttes direkte i den aktivitet som tar sikte på å gagne kommunen, fylket eller staten, det er tilstrekkelig at stiftelsen eller institusjonen i sin øvrige aktivitet tar sikte på å gagne en kommune, fylke eller staten. Begrensingen ligger i om fritaket vil medføre en konkurransevridning i forhold til private foretak. Begrepet «stiftingar og institusjonar» omfatter alle juridiske personer som er å anse som selvstendig rettssubjekt, for eksempel stiftelser, foreninger, lag og aksjeselskap. Dette i motsetning til fysiske personer, enkeltmannsforetak og ansvarlige selskaper med fysiske personer som deltagere som ikke vil kunne innvilges skattefritak etter bestemmelsen. De institusjoner som kan fritas for eiendomsskatt er de «som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten». En forutsetning for fritak er at hovedformålet ikke er å gi forretningsmessig overskudd. Det er avgjørende at eier har til formål å opptre til fordel for det offentlige.

Legg igjen en kommentar