Senterpartiet og Rødt ønsker å se nærmere på leksefri skole

I kommende kommunestyremøte neste uke tar Senterpartiet og Rødt opp igjen diskusjonen om leksefri Strandaskole. De ber derfor om en sak for å belyse alle sider av saken med erfaringer fra kommuner som har gjort dette tidligere.

På møtet i Levekårsutvalget 2.februar hadde Rødt en interpellasjon om leksefri skole der det ble foreslått å sette igang et arbeid med mål om leksefri skole etter sommeren 2021.

Forslaget fra rødt fikk kun Rødt sin stemme. Men Senterpartiet sa at de var positiv til leksefri skole, men at kommunestyret heller burde få en sak til politisk behandling med informasjon om erfaring fra pilotkommuner som har kjørt forsøk gjennom flere år.

Nå tar derfor Senterpartiet og Rødt opp igjen denne saken i kommunestyret onsdag neste uke. Det er Linda Asbjørsen og Frida Apall fra Senterpartiet og Åsbjørn F. Kleven fra Rødt som i kommunestyret legger frem interpellasjonen.

I interpellasjonen skriver partisamarbeidet at det er allment akseptert at Finland har en god skole – uten lekser. Flere skoler i Norge har de siste årene hatt forsøk med leksefri skole. Eller rettere sagt, med at elevene får gjøre «leksene» på skolen, i skoletiden med kvalifisert assistanse.

NTNU-forsker Marte Rønning har dokumentert at barn som i liten grad kan få hjelp av foreldrene sine taper på systemet med hjemmelekser. «Skolelekser» er altså nødvendig om vi vil gi alle barn samme sjansen, om vi vil utjevne sosiale forskjeller.

Skolefaglig finnes det gode argumenter både for og imot leksefri skole. Men – mange familier opplever leksene som en belastning og en stor utfordring for å få travle hverdager til å gå opp. Alt går fortere og fortere, tidsklemma strammer hardere, og fritiden blir stadig mer organisert. Slik har samfunnet blitt. Og – slik lekser gis i dag, er mange unger avhengige av leksehjelp fra foreldrene. De er avhengige av at foreldrene evner og prioriterer å hjelpe dem. Noen unger får lite leksehjelp hjemme. Dette gir grobunn for ulikhet og sosiale forskjeller. Leksefri skole vil motvirke dette, skriver Asbjørnsen, Apall og Kleven.

Skoleeier, den enkelte skole og lærer har rimelig stor frihet til selv å organisere skolehverdagen og lekseordning innenfor rammene av lovgivningen. Partisamarbeidet er kjent med en skole i Lofoten som i flere år har operert med en leksefri skoleordning. Skolen opplyser om bl.a. gode erfaringer, både på lokalt og nasjonalt plan. De er også kjent med at skoler i Strand prøver ut/har ulik praksis når det gjelder «lekse ordning» ved at enkelte lærere gir klasser/elever mulighet til å gjøre leksene på skolen, istedenfor å måtte gjøre disse hjemme.

Senterpartiet og Rødt mener kommunen skal undersøke nærmere hvilke muligheter Strand kommune har innenfor dagens skoletimer-/hverdag for å kunne innføre leksefri skole. Derfor ønsker partisamarbeidet en sak til politisk behandling der det blir innhentet informasjon og dokumentasjon over hvilke erfaringer pilotkommunene har gjort seg med leksefri hverdag, og hvordan dette eventuelt kan organiseres på en praktisk måte til det beste for både elevene og lærerne i Strandaskolen.

Alle familier er ulike, og har ulike ressurser og forutsetninger for læring. Foreldre er i hovedsak ikke pedagoger og har derfor heller ikke samme gode forutsetning for å lære bort, eller sette seg inn i fag/ læremetoder, som en utdannet lærer, avslutter Asbjørnsen, Apall og Kleven.

I kommunestyret legger de derfor frem følgende forslag til vedtak:

Kommunestyret ber kommunaldirektøren om å legge frem en sak til politisk behandling innen høsten 2021 med informasjon og erfaringer fra pilotkommuner i landet som har kjørt forsøk med leksefri skole, og hvordan leksefri skole eventuelt kan organiseres innenfor dagens skoletimetall i Strandaskolen til det beste for både elever og lærere.