Stor misnøye med økonomien i Strand kommune

Siden kommunestyremøte 6. november har det blitt skrevet mye om de forskjellige kuttene og innsparingene som administrasjonen foreslår.

Jevnt over ser det tilsynelatende ut som kuttene engasjerer mer en det kommunen faktisk planlegger å bruke penger på. Folks oppfatning er at kommunen sliter økonomisk på tross av gode inntekter fra blant annet eiendomsskatten. Kommunen blir betegnet som er NEI-kommune, som skal suge ekstra kroner av alle innbyggerne for å finansiere det de ønsker og ikke det innbyggerne alltid ønsker.

Den forhatte eiendomsskatten
Fra og med 2020 er det innført en obligatorisk reduksjonsfaktor på takster til boliger og fritidsboliger. Den nye regelen innebærer at disse takstene skal reduseres med 30 %. Det innebærer at dersom eiendomsskatteinntektene skal holdes uendret på dagens nivå, må skattesatsen økes fra 1,4 promille til 2,0 promille.

Rådmannen har innarbeidet en økt skattesats i 2020 på 1 promille i sitt budsjettforslag. Det vil si 0,4 promille utover den økningen som uansett må vedtas for å opprettholde eiendomsskatteinntektene i 2020 på samme nivå som i 2019. En ny skattesats i 2020 på 2,4 promille innebærer en inntektsøkning for kommunen på 4,086 mill. Videre har rådmannen innarbeidet en økning i skattesatsen til 3,0 promille i 2021. Denne økningen medfører en årlig ekstra inntekt for kommunen på 6,13 mill.

I andre tertial 2019 var inntektene fra eiendomsskatten budsjettert til 30,230 mill. I 2020 budsjetteres det med en inntekt på 37,909 mill fra eiendomsskatten, men noen av økningen kommer av økte takster jf. retakseringen.

Skrantende økonomi med økende gjeldsgrad
Kommunestyrets vedtatte økonomiske styringsparametere legger til grunn at kommunens netto lånegjeld skal være på maksimum 60% av driftsinntektene. Prognosen nå tilsier at gjeldsgraden av netto lånegjeld ved utgangen av 2019 vil være på 74 %. I budsjettet for 2020 legges det opp til en økning i investeringsnivået på 275 mill. og et lånebehov på ca. 230 mill. Som et resultat av dette anslås kommunens gjeldsgrad til å være på 94 % ved utgangen av 2020. Basert på investeringsnivået for planperioden er gjeldsgraden ved utgangen av 2023 anslått til 117 % av driftsinntektene. Økt gjeldsgrad reduserer tilgjengelige midler til tjenesteproduksjonen.

Kommunen investerer og budsjetterer med avdragsfrihet på flere lån
Det er stor usikkerhet med hensyn til fremtidig rentenivå. Selv en liten renteoppgang vil som følge av det høye gjeldsnivået kunne innebære en betydelig økning i kommunens renteutgifter. Netto finanskostnad øker i liten grad og grunnen er at budsjettforslaget baserer seg på avdragsfrihet på flere lån og at kommunen har rentesikret 65 % av brutto gjeldsportefølje ved hjelp av rentebytteavtaler.

En usunn økonomi som vil prege kommunen i flere år fremover. Skoleutbyggingen må ta en stor del av skylden, men dette faller også på politikerne som i e årrekke har ignorert en stadig større bygningsmasse som forfaller.

Retter skyld på friskolene for dårlig kommuneøkonomi
Private friskoler finansieres ved at det gjøres et uttrekk av kommunesektorens rammetilskudd. Strand kommune vil i 2020 trekkes totalt 17,8 mill. i rammetilskudd som følge av finansieringsordningen for private friskoler.

Det har derfor blitt diskutert på flere nivå hvor uheldig den rasktvoksende mengden elever på friskolene i Strand er. Driftskostnadene i den kommunale skolen reduseres i svært liten grad som følge av at et fåtall elever pr trinn flyttes over til private friskoler. Det er derfor ekstra utfordrene for kommunen som må opprettholde samme driftskostnad men tilskuddene fra staten trekkes til fordel for tilskudd til friskolene.

På den andre side er en vekst i friskolene positivt i den forstand at det på sikt kan reduseres i driftskostnadene til den kommunale skolen, men da kreves nødvendig omstrukturering.

I budsjettforslag for 2020 er prinsippet om 60 % driftstilpasning og 40 % investeringstilpasning til korreksjonsordningen videreført. Det innebærer at skolenes budsjettrammer for 2020 er redusert med ytterligere 4,5 mill. utover det som hittil er trukket ut av skolesektorens rammer. Resterende inntektsreduksjon som følge av korreksjonsordningen, representerer en redusert skoleutbygging tilsvarende ca. 120 mill. med dagens snittrente på kommunens låneportefølje. Dersom dette skulle etterleves måtte utbyggingsrammen for Nye Fjelltun reduseres med i underkant av 1/3.

Vi setter stor pris på donasjon av valgfritt beløp for å ha lest artikkelen.
*Alle donasjoner behandles konfidensielt

Legg igjen en kommentar